POTENSIELLE HODEPINER: Feilmarginer, «skjulte velgere» og velgere på gjerdet gir grunn til bekymring for Hillary Clinton. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
POTENSIELLE HODEPINER: Feilmarginer, «skjulte velgere» og velgere på gjerdet gir grunn til bekymring for Hillary Clinton. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.Vis mer

Kampen om Det hvite hus

Clinton leder stabilt over Trump. Men 47 millioner «skjulte velgere» kan ødelegge valgnatta

Feilmarginer, «skjulte velgere» og velgere på gjerdet gir grunn til bekymring for Clinton. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Donald Trump seiler i medvind på meningsmålingene, men er fortsatt bak Hillary Clinton.

En sammenfatning av meningsmålingene viser at Clinton leder med 1,8 prosentpoeng på Trump på landsbasis. Statistikkguru Nate Silver i FiveThirtyEight gir Clinton 65 prosent sjanse for å bli USAs neste president.

Den som håper det blir USAs tidligere førstedame som skifter adresse til 1600 Pennsylvania Avenue etter valget, vil trolig være betrygget av at bakgrunnstallene viser at Clinton ikke lenger mister oppslutning, slik hun gjorde i dagene etter epost-skandalen.

Selv om hun leder er det flere nifse isfjell i farvannet for Clinton-skuta. Minst fire variabler gjør at Hillary ikke kan lene seg for mye på meningsmålingene i dagene før valget.

Clinton-skrekk 1: Feilmarginer

Det største usikkerhetsmomentet i forkant av tirsdagens valg er trolig feilmarginene rundt nevnte meningsmålinger, ettersom en mulig Trump-ledelse er godt innenfor feilmarginen. Dersom en er opptatt av sikre tall, er ikke Clintons forsprang verdt mer enn papiret det står skrevet på, konkluderer blant andre statistikksida FiveThirtyEight.

Flere ganger i historien har gjennomsnittet av landsdekkende målinger i forkant av valget bommet grovt på det faktiske valgresultatet.

Dette skjedde senest i 2012, i oppgjøret Romney vs. Obama. Da viste et snitt av målingene en Obama-ledelse på 1,2 prosentpoeng. Til slutt vant demokraten med 3,7 prosentpoeng, og kampen ble til slutt langt mindre jevn enn meningsmålingene hintet om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En gjentakelse av en slik feilmargin - som altså var 2,7 prosentpoeng - er alt Donald Trump behøver for å i realiteten lede på meningsmålingene.

Har bommet før

Gjennom historien har et landsomfattende gjennomsnitt av meningsmålingene bommet grovt på valgresultatet flere ganger. Slik FiveThirtyEight viser var feilmarginen størst i 1980. Sittende president Jimmy Carter lå ifølge målingene 2,5 prosentpoeng bak utfordrer Ronald Reagan kort tid før valget, men tapte til slutt med hele 7,2.

Også ved presidentvalget i 1996 og 2000 var det betydelige feilmarginer, på over 3 prosentpoeng.

Clinton-tilhengernes usikkerhet i forkant av tirsdagens valg stopper ikke ved feilmarginer og statistiske feilberegninger. Trump-strategene har lenge hevdet at deres mann vil kunne mobilisere en stor mengde velgere som vanligvis ikke fanges opp av meningsmålinger.

Clinton-skrekk 2: De skjulte millioner

Blant disse «skjulte velgerne» er 47 millioner hvite uten college-utdanning som ikke stemte ved valget i 2012. Trump har lenge gjort det bedre på internettmålinger enn i tradisjonelle meningsmålinger, og hevdet det er fordi hans fans ikke fanges opp når ABC, CNN og Fox News måler den politiske temperaturen.

Ifølge CNN finnes det en rekke veier som leder til Trump-seier, og én av dem er nettopp mobilisering av de nevnte skjulte velgerne i tida før valgdagen. Hvor mange disse velgerne faktisk er, og om de stiller opp på tirsdag, vil verken vi eller Hillary Clinton få vite før tirsdag.

Dersom denne teorien stemmer kan Trump i realiteten ligge langt bedre an i en rekke delstater enn det meningsmålingene fanger opp, og CNN nevner Wisconsin, Michigan og Pennsylvania som Clinton-stater Trump kan stjele dersom det sitter en usynlig majoritet der ute, bestående av forsmådde, hvite velgere. Dersom det er tilfellet, behøver ikke Trump å bry seg med å vinne vippestaten Nevada, ifølge CNN.

Clinton-skrekk 3: The Rise and Fall of Gary Johnson

Kandidater fra tredjepartier og uavhengige kandidater har avgjort presidentvalg tidligere. Bill Clinton hadde neppe slått Georg Herbert Walker Bush i 1992 dersom det ikke hadde vært for Ross Perot, som jafset millioner av stemmer fra Bush sr.

Også Hillary Clinton lå an til å tjene godt på tredjemann på årets valgvogn. Gary Johnson fra det liberale partiet stjal ifølge Doug Rossinow ved Universitetet i Oslo lenge oppslutning fra velgere som vegrer seg for å stemme på Trump.

Johnson har mistet mange velgere de siste ukene, og Rossinow mener de fleste av disse har spasert inn i Trump-leiren.

- Det er fordi velgere som lener seg mot republikanerne, nå kommer ned fra gjerdet. Det gjelder både dem som ikke hadde bestemt seg, og noen av dem som har støttet tredjekandidater, sier han til NTB.

Clinton-skrekk 4: Beslutningsvegring

En drøy uke før det hele går av stabelen, var det fortsatt 15 prosent av velgerne som ikke hadde bestemt seg for hvilken av kandidatene de ville stemme på.

Dette er tre ganger så mange som for fire år siden: Da var bare fem prosent av velgerne i tvil ei uke før valget.

Her kan det tenkes at begge kandidatenes sviktende personlige popularitet er årsaken til at mange ikke har bestemt seg, og for Clinton passer det dårlig med hvordan pendelen svinger akkurat nå. Trump har tydelig grep om momentumet, og hans velgerer er mer entusiastiske for sin kandidat enn det Clinton-tilhengerne er, ifølge meningsmålinger fra ABC News og The Washington Post.

At så mange velgere sitter på gjerdet og ser Trump seile fram er trolig bekymringsverdig for Hillary Clinton. Når hun først har mistet litt vind i seilene, ville hun helst sett at så mange velgere som mulig allerede hadde funnet sin kandidat.