Clinton prøver Midtøsten-fred

Bill Clinton gjør et siste forsøk på å få Israel og palestinerne til å undertegne en fredsavtale før han går av som president i USA, og før Israel går til valg. Og for første gang i løpet av 11 ukers blodige opptøyer snakker israelske og palestinske ledere alvorlig om å gjenoppta fredsforhandlingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går kveld snakket Clinton med Yassir Arafat, palestinernes president, på telefonen. Torsdag hadde Israels utenriksminister, Shlomo Ben-Ami, et overraskende møte med Arafat. I går, straks sabbaten var over for jødene, møtte Ben-Ami den palestinske sjefen for sikkerhetstjenesten i Gaza, Mohammed Dahlan, og den palestinske forhandlingslederen Saeb Erekat.

USA forsøker å få i stand samtaler mellom palestinerne og israelerne i Washington. Men partene har, som vanlig når det blir alvor, veldig dårlig tid. Clinton går av 20. januar. Israel går til valg 6. februar. Hvis det blir noe av samtalene, skal dette skje over flere dager allerede i neste uke.

Noe av det utenriksminister Ben-Ami, ifølge Haaretz, har forsøkt å få palestinerne til å svare på, er et forslag kalt «Jerusalem mot flyktningene». Forslaget som det arbeides med, sier at palestinerne ikke har noen framtidige krav overfor Israel, uten å nevne flyktningene. Det må bety at flyktningenes rett etter folkeretten til å vende hjem avskrives av Arafat. Palestinerne får til gjengjeld adgang til helligdommene på Haram Al-Sharif, eller Tempelfjellet, i Gamlebyen i Jerusalem gjennom bydelene i Øst- Jerusalem som skal være under palestinsk suverenitet. Men det er uklart hvem som får selve Haram Al-Sharif. Israel får innlemme de store bosettingene rundt Jerusalem, mens de gir opp bosettingene i Gaza.

Israel vil da innlemme fem prosent av den okkuperte Vestbredden, deri deler av Jerusalem. Palestinerne vil få i bytte et område av Negev-ørkenen i sør.

To frister

USA og EU forsøker å få Arafat til å undertegne en avtale før valget i Israel. Valget kan føre til et maktskifte i Israel, for statsminister Ehud Barak ligger lavt på meningsmålingene. Et maktskifte vil føre til et politisk avbrekk, og trolig er det en «hauk» - Ariel Sharon eller Benyamin Netanyahu - som overtar.

Men Arafats leir er delt. Noen mener han bør undertegne en avtale, fordi det kan bli verre med Likud som motpart, enten under Sharon eller Netanyahu. Men andre fraråder ham, for dersom han ikke kan roe ned det palestinske opprøret, så kan han i alle fall ikke overtale palestinerne til å godta en fredsavtale med mange smertefulle innrømmelser.

Jerusalem

Israels militære etterretningstjeneste har imidlertid utarbeidet en helt annen analyse, ifølge avisa Haaretz. De mener at Arafat står fast på sine mål og krav til Israel. Han vil gjerne undertegne en avtale med Barak, men da må Israel gi etter for å få dette til. Arafat vil verken hjelpe Barak eller motstanderne i valget, fordi han anser begge som like steile. Arafat tror også at USA under George W. Bush vil fortsette den samme politikken som Clinton, han har jo erfaring med Bush den eldre. Israelsk etterretning tror Jerusalem betyr mer for Arafat enn de palestinske flyktningenes rett til å vende hjem, noe som i alle fall ville skape en umulig flom av folk innover de palestinske områdene.

SISTE: President Bill Clinton forsøker en siste kraftanstrengelse for å få til en fredsavtale mellom palestinerene og israelerne før han går av 20. januar. Her snakker han med Yassir Arafat under forhandlingene i Camp David i juli. Nå ønsker han Arafats underskrift før valget i Israel.