Clintons seier og nederlag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Ordet «riksrett» vil for all framtid klebe til president Bill Clintons navn. Ikke noe av det han ellers har utrettet på sine seks år i Det hvite hus vil bli husket på samme måten i amerikansk historie. Uansett hva han får til i løpet av de to årene som står igjen av hans andre periode, kan det ikke overskygge de tretten månedene med Monica som ble avsluttet da Senatet fant ham «ikke skyldig» med overbevisende margin.
  • Bill Clinton mistet hodet helt da Monica viste ham undertøyet. Lykken var likevel bedre enn forstanden, og fundamentalistene som nå dominerer USAs politiske liv, mislyktes i sitt korstog for å drive djevelen ut av Det hvite hus. De fikk ikke engang alminnelig flertall for «skyldig» på det ene av de to tiltalepunktene, langt mindre to tredjedels flertall som kreves for å avsette presidenten.
  • Men ved denne utgangen på alle såpeoperaers mor bør Clinton huske Pyrrhos som sa at en seier til av denne typen fører i fortapelsen. Hans sjette år som president ble uproduktivt, risikofylt og nedverdigende for ham selv og for nasjonen. Uerstattelige måneder gikk tapt i den heksejakten som presidentens egen ansvarsløshet fikk fundamentalistene til å utløse.
  • Konflikter har kostet menneskeliv i disse månedene uten at USA har hatt kraft og evne til å ta avgjørende initiativ. Amerikanske styrker er blitt satt inn i tvilsomme aksjoner, og alle vi som er alliert med USA, er blitt trukket med i risikabel improvisasjon på den internasjonale arena.
  • I tretten måneder har de politiske institusjoner i verdens eneste supermakt beskjeftiget seg med innføring av sigar og sædflekker på en blå kjole som burde vært renset. Bill Clinton har all grunn til å skamme seg. Men hans politiske fiender som satte i gang det store riksrettsmaskineriet med utgangspunkt i et høyst privat og frivillig forhold mellom presidenten og en voksen kvinne, bør også gå i seg selv og spørre om det virkelig gagner nasjonen å drive politikk på denne måten. Bill Clinton gjorde nok en dumhet, men hans dumheter har bidratt til å gjøre hans motstandere enda dummere.