Clintons utsikter stadig dårligere

Tiden renner ut for president Bill Clinton, tilsynelatende uten at han makter å overtale nok moderate republikanere til å stemme mot riksrett. Det kan igjen styrke kravet om at presidenten må trekke seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Clinton trenger anslagsvis 15 stemmer fra det republikanske flertallet i Representantenes hus hvis han skal unngå å bli annen president i amerikansk historie som stilles for retten i Senatet. Det antas at rundt 20 representanter ikke har bestemt seg, men de som har valgt side de siste dagene, er endt opp med å støtte riksrett. Tirsdag opplyste fire republikanere at de følger flertallet i justiskomiteen.

Usikkerheten er likevel stor. Presidentens medarbeidere håper det fortsatt er mange som skjuler sin uenighet med partiledelsens linje for å unngå et voldsomt press i innspurten. Motstandere av riksrett vil trolig også slippe å bli symbol på frafall fra partilkursen og dermed skyteskive for de konservative aktivistene på grunnplanet i neste nominasjonsprosess.

Skremmetall

Offisielt mener Det hvite hus at det er en 50-50-sjanse for seier på målstreken. Privat synes de fleste å ha gitt opp håpet. Republikanernes innpisker Tom DeLay sier resultatet ennå er åpent, men det kan like gjerne være taktikk for å tette sprekkene.

Seks av ti amerikanere er motstandere av riksrett mot Clinton, men tallene blir gradvis dårligere. Mens 31 prosent støttet riksrett i oktober, mener ifølge tirsdagens meningsmåling 38 prosent at Clinton bør tiltales og avsettes.

Like foruroligende må det være at hele 58 prosent synes presidenten bør trekke seg frivillig, dersom et flertall av de 435 i Representantenes hus vedtar å oversende ett eller flere tiltalepunkter til Senatet. En avgjørelse er ventet torsdag kveld, men kan bli forskjøvet til fredag. Det er ventet en opprivende debatt i plenum, først om demokratenes forslag til avskyresolusjon mot Clinton.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble forkastet i justiskomiteen og republikanerne har sagt at de ikke vil tillate behandling i plenum. Dermed avskjæres de moderate fra å velge en fordømmelse framfor en kanskje langvarig rettssak. Demokratene vil trolig kreve avstemning om avslaget, men tradisjonelt følger menige representanteer partiledelsen i dagsordensaker.

Usikker grunn

Clinton har lenge regnet med at stemningen i folket ville tvinge motstanderne til retrett. Håpet ble styrket etter demokratenes framgang i kongressvalget 3. november, men optimismen har åpenbart straffet seg. Det kan skyldes at mistroen til presidenten er større enn han innser.

Meningsmålingene viser riktignok at 65 prosent av amerikanerne standhaftig mener presidenten gjør en god jobb. De fleste observatører tolker det som resultat av den langvarige økonomiske oppgangen. Clintons sterke markering av populære standpunkter i helse-, sosial- og skolepolitikken spiller nok også betydelig rolle.

Men dette er en politikk visepresident Al Gore utvilsomt vil videreføre, dersom Clinton tvinges til å forlate Det hvite hus før tiden. Når hele 80 prosent mener Clinton løy under ed om sitt forhold til Monica Lewinsky og seks av ti mener han hindret etterforskningen, er det en viss fare for at oppslutningen om ham vil smuldre opp når USA eventuelt konfronteres med valget mellom en opprivende riksrettssak og hans motvillige avgang.

Indignasjonen mot en langvarig skittentøyvask som setter normal politisk virksomhet til side i uker eller måneder, trenger ikke bare å ramme republikanerne. Derfor spør man seg nå om det som syntes helt utenkelig bare for noen uker siden, likevel kan skje. Hvis vinden skifter, risikerer presidenten kanskje at en sentral partifelle på fleres vegne ber ham gjøre det som er best for land og parti, slik republikanernes Barry Goldwater for 24 år siden ba Richard Nixon om å trekke seg før skaden ble for stor.

NTB