Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coca uten Cola

21. desember i år er det slutt på Coca-Cola, hvis vi skal tro utenriksminister David Choquehuanca i Bolivia. Ja, kapitalismen går også under.

HØSTTAKKEFEST: Aymara-kvinner danser med årets første avling for å takke Pacha Mama for høsten på Soløya i Titicacasjøen. Her skal urfolk i desember feire at planetene kommer på linje etter 26 000 år. Foto: AP / Scanpix / Dado Galdieri
HØSTTAKKEFEST: Aymara-kvinner danser med årets første avling for å takke Pacha Mama for høsten på Soløya i Titicacasjøen. Her skal urfolk i desember feire at planetene kommer på linje etter 26 000 år. Foto: AP / Scanpix / Dado Galdieri Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir en stor dag for hele planeten, som skal feires av urfolk fra alle verdensdeler i Titicacasjøen, på Isla del Sol (Soløya), hvor Inkariket oppsto.

- 21. sesember 2012 er det slutt på egoismen, på splid, 21. desember må være slutten på Coca-Cola og begynnelsen på mocochinche. Planetene kommer på linje etter 26 000 år.

Dette fortalte utenriksminister Choquehuanca da han nylig var med president Evo Morales for å åpne en ny flyplass i Copacabana. Mocochinche er en utbredt  boliviansk drikk av kokt ferskensaft med kanel.

Datoen har han hentet fra mayaenes kalender, som slutter da. Mayaene levde riktignok ikke i Andesfjellene, hvor Bolivia ligger i dag, de levde og lever i Mellom-Amerika, men de var tidlig noen kløppere i astronomi og derigjennom med kalendere.

Når maya-kalenderen tar slutt «må det være slutt på macha. Vi befinner oss i macha, mørket. Det er slutten på hatet og begynnelsen på kjærligheten, det er slutten på kapitalismen og begynnelsen på pacha, på kjærligheten, på samvirket», mener utenriksministeren, som her viser til quechuaenes og aymaraenes eldgamle samvirke om å så og høste og bygge til felles beste.

Choquehuanca er aymara, som president Morales. Han har tjent som utenriksminister helt fra Morales overtok i 2006 og var før hans rådgiver. Choquehuanca er en intellektuell og ideolog som forsøker å prege politikken med aymaraenes kosmovisjon. Han, som i oppveksten kunne skue over mektige Titicaca, valgte det religiøse stedet Copacabana, med en helligdom og et astronomisk observatorium fra tida før erobrerne fra Europa kom, som åsted for sine åpenbaringer.

Kokabladene, som i alle fall opprinnelig var en bestanddel i Coca-Cola, kommer fra det andinske høylandet, der de har vært til mange slags bruk fra lenge før Inkarikets velmaktsdager til i dag. De var ansett som «hellige blader», som hjelper mot høydesjuke i Andesfjella, lindrer slit og demper smerte. Men så fant noen på å lage Coca-Cola og ikke minst kokain av de «hellige bladene». Og da ble aldri livet det samme igjen for koka-bøndene som Morales stilte seg i spissen for, før han ble valgt til den første presidenten fra landets urfolk, enda de utgjør et overveldende flertall av innbyggerne.

Nå skal det bli Coca uten Cola, idet kapitalismen drukner i Titicaca. Det kan bli hardt for bolivianerne, som drikker rom fra Karibia blandet med Coca-Cola og isklumper i store mengder. Noen kaller det «Cuba Libre».

Choquehuanca skal feire 21. desember sammen med urfolk fra alle verdenshjørner på Soløya i Titicaca, 3812 meter over havet. Der, ifølge inkaenes sagaer, åpenbarte Manco Cápac og Mama Ocllo seg, for seinere å grunnlegge det store Inkariket fra Macchu Pichu. Inkariket, hvor quechua var språket, underla seg seinere Aymarariket og deres flotte hovedstad, Tiwanaku, ved sørøstenden av Titicaca. Derfra kommer forfedrene og -mødrene til dagens utenriksminister i det som nå er Bolivia.

Dette blir «alle festers Mama Ocllo», en fest for Pacha Mama -  Moder Jord!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media