LEDER: Espen Erdal er ansatt som sjef i Kripos Cold Case-gruppe. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LEDER: Espen Erdal er ansatt som sjef i Kripos Cold Case-gruppe. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Uløste drap:

Cold Case-gruppa: - Vi ser at beslag kan være kastet eller er vanskelig å spore opp

Politiet har ikke klart å spore opp beslaglagt materiale etter Minde-drapet i 1994. At bevis har blitt kastet, har Kripos opplevd flere ganger.

(Dagbladet): I 1994 ble Fahimeh Esteghalian drept i Bergen. Hun ble funnet livløs av sin 14 år gamle datter, Salomeh Samshabad, som i Dagbladet lørdag retter kritikk mot politiets manglende prioritering og etterforskning av drapssaken de siste drøye 20 åra.

Drapet er nemlig aldri blitt oppklart. Likevel vedtok Riksadvokaten i 1997 at det ikke var grunnlag for å iverksette ny etterforskning av saken, opplyser påtaleleder i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad, til Dagbladet.

Og hva som da skjedde med bevisene som politiet hadde innhentet i forbindelse med etterforskningen av saken, vet ikke Fløystad sikkert.

- Det er sannsynlig at bevismaterialet ble destruert eller utlevert, sier han.

Etterforsker uoppklarte drap

Kripos har nedsatt en egen gruppe bestående av erfarne drapsetterforskere, kriminaltekniker, analytiker, politiadvokat og psykologspesialist, som har som oppgave å se med nye øyne på uoppklarte saker.

Seksjon for alvorlige uoppklarte saker, som gjerne omtales som Cold Case-gruppa, ledes av Espen Erdal.

Han forteller at det er mange utfordringer knyttet til det å jobbe med uoppklarte drapssaker som strekker seg flere år tilbake i tid. Og bevissituasjonen er helt klart en av disse.

- Med åra kan informasjon være vanskeligere tilgjengelig, eller ha svekket bevisverdi, sier Erdal.

Det kan være vanskelig for vitner å huske detaljer fra mange år tilbake, og bevismateriale kan være forringet, utdyper han. Man kunne den gang vanskelig forutse hvilke teknologiske muligheter man kom til å ha 20 år senere.

Opplever at bevis er borte

- Dermed er ikke alltid beslaglagt materiale behandlet slik man i lys av dagens muligheter kunne ønske. At bevis er borte, er også noe gruppa opplever gjennom arbeidet.

- Vi ser at beslag kan være kastet eller er vanskelig å spore opp, sier Cold Case-sjefen. Både ny DNA-teknologi og mengdene av elektroniske spor fra eksempelvis datatrafikk, mobiltelefoner, overvåkingskamera og betalingskort kan gi politiet andre muligheter til å løse dagens drapssaker, men det betyr ikke at drapsetterforskning har blitt enklere.

DNA-funn

Ny og mer sensitiv analyseteknologi for DNA gjør at man i dag kan få fram fullverdige DNA-profiler fra langt mindre spormateriale enn man kunne før. Dette er det imidlertid også utfordringer ved, ifølge Erdal.

- Det gjelder for eksempel oversmittingsproblematikk. Funn av DNA knytter ikke uten videre en person til en straffbar handling. Resultatet må alltid sees i sammenheng med den øvrige informasjonen og de andre bevisene i saken, for å kunne fastslå om funnet er gjerningsrelevant, forklarer han.

Cold Case-gruppa trenger en anmodning fra det respektive politidistrikt for å kunne gjenoppta etterforskningen av en sak. Det har ikke skjedd i Minde-saken.