ÅPNING: Forhandlerne fra FARC-geriljaen, til venstre, og Colombias regjering, til høyre, åpnet offisielt forhandlingene om fred i den et halvt århundre lange borgerkrigen i landet i Hurdal i går. Norge og Cuba spiller rollen som tilretteleggere i forhandlingene. Foto: REUTERS / Audun Braastad / NTB Scanpix
ÅPNING: Forhandlerne fra FARC-geriljaen, til venstre, og Colombias regjering, til høyre, åpnet offisielt forhandlingene om fred i den et halvt århundre lange borgerkrigen i landet i Hurdal i går. Norge og Cuba spiller rollen som tilretteleggere i forhandlingene. Foto: REUTERS / Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer

Colombia søkte fred i Hurdal

Colombia tok et viktig, men tilsynelatende lite, steg på veien mot fred i en et halvt hundre år lang borgerkrig ved Hurdalssjøens bredd i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viktige steget heter offisielt «Fellesuttalelse nummer 3» fra Colombias regjering og Colombias Revolusjonære Væpnede Styrker (FARC). Men med dette åpnet partene seriøse fredsforhandlingene i den blodige borgerkrigen på norsk jord, som begge partene ønsket.

Til Cuba
Forhandlingene skal fortsette på Cuba, som sammen med Norge er «garantist» for forhandlingene, 5. november. Og første punkt 15. november skal de ta fall på første punkt på dagsorden, som er en helhetlig jordbruksreform. Dette er viktig for FARC-geriljaen fordi det var nettopp eiendomsforholdene til jorda som fikk dem til å reise seg med våpen i hånd i 1964.

- Det har vært en meget bra start. Besøket i Norge har oppfylt partenes og våre forventninger, sa utenriksminister Espen Barth Eide etterpå.

Jordreform
Eiendomsforhold til jorda er særlig usikre i Colombia fordi få kan bevise sin eiendomsrett. Store godseiere har overtatt jord ved å jage bort småbønder med våpen i hånd. Fattigfolk har ryddet skog og dyrket opp et jordstykke. Narko-baroner har overtatt store områder på ymse vis. Mange har flyktet fra jorda på grunn av borgerkrigen.

Tre ganger har man forsøkt å forhandle fram fred, siste gang førte det til sammenbrudd etter tre år i 2002, da også med norsk medvirkning. Denne gang førte man «foreløpige» samtaler i sju måneder først, før man kom til Norge. Og det blir ingen våpenhvile, kampene fortsetter, inntil en endelig fredsavtale er klar.

Nå står fem hovedpunkter på dagsorden. Foruten jordreform er det rettighetene til ofrene for borgerkrigen, som teller mangfoldige tusen, å innlemme opprørerne i samfunnet og det politiske livet, handelen med narkotika og endelig fred med avvæpning.

To politiske kulturer
I går fikk vi se hvor langt de to partene står fra hverandre når det gjelder politisk kultur. Tidligere visepresident Humberto de la Calle, som er regjeringas sjefsforhandler, var yhyre forsiktig med å si for mye og understreket at forhandlingene skal være hemmelige for å ikke hissse opp fiendene av fred. Han hadde ikke noe mål om å overtale FARC når det gjelder ideologi eller politisk program. Han snakket om komme til fredelig uenighet.

«Iván Márques», nummer to i FARC, som egentlig heter Luciano Marín, sa han kom til Norge med «ei olivengrein i hendene». I sitt blomstrende språk priste han «de uflyttelige fjordene» i dette landet. Og han langet ut mot «nyliberale eliter» og kapitalismen og ramset opp Colombias ubestridelige sosiale elendighet i det som minnet om et sammendrag fra statistisk årbok. Han nevnte alle fiender og alle venner. Hans innlegg var tre ganger så langt som motpartens.

Utvilsomt blir det mye å snakke om videre på Cuba.

FARC-kommandant «ván Márques».
FARC-kommandant «ván Márques». Vis mer