Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Colombianske fredsforhandlinger i Oslo

Ifølge landets tidligere visepresident.

DEL AV KONFLIKTEN: Narkotika er en del av konflikten i Colombia. Her vises et enormt hasjbeslag fram i forrige uke. Foto: AFP / Guillermo Legaria / NTB scanpix
DEL AV KONFLIKTEN: Narkotika er en del av konflikten i Colombia. Her vises et enormt hasjbeslag fram i forrige uke. Foto: AFP / Guillermo Legaria / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I løpet av de nærmeste dagene vil president Juan Manuel Santos kunngjøre at fredsforhandlinger med FARC skal starte i Oslo 5. oktober. Deretter skal forhandlingene fortsette på Cuba, sier Santos ifølge Reuters.

Han er for øvrig er fetter av president Santos.

Utenriksdepartementet ønsker foreløpig ikke å kommentere saken, opplyser Utenriksdepartementets pressekontakt Frode Andersen til NTB mandag kveld.

President Santos har ikke kommentert opplysningene om at myndighetene er i kontakt med FARC-geriljaen for å forberede kommende fredsforhandlinger. Forhandlingene mellom partene blir de første i landet på over ti år.

Rykter verserte Det var den regionale, latinamerikanske TV-stasjonen TeleSUR, som er basert i Venezuela, som først meldte at fredsforhandlinger skal være i startgropen.

Ifølge TV-stasjonen møtte representanter for begge parter hverandre på Cuba mandag der de undertegnet en avtale om å innlede forhandlinger.

Myndighetene i Colombia var raskt ute med å avvise opplysningene. Men rykter om at en mulig fredsavtale med FARC var på trappene har versert i flere måneder. Blant annet har landets tidligere president Alvaro Uribe flere ganger skrevet om det på Twitter.

Svekket Den venstreorienterte FARC-geriljaen har drevet en væpnet kamp i Colombia siden 1964, men er i dag betydelig svekket.

Geriljaen har vært beryktet for å bortføre tusenvis av mennesker og holde dem fanget i jungelen i årevis. Geriljaen har også mange tusen drap på samvittigheten.

En av de mest kjente fangene var presidentkandidaten Ingrid Betancourt, som ble bortført i 2002 og løslatt seks år senere.

Løsepenger fra bortføringsaksjonene har vært en viktig finansieringskilde for geriljaen, som også anklages for å være dypt involvert i narkotikahandel.

Stanse bortføringer Tidligere i år erklærte FARCs nye leder Timoleon Jiménez at geriljaen vil slutte med bortføringene. Den colombianske regjeringen har tidligere satt som krav at geriljaen må sette gislene fri, slutte med bortføringer og angrep på sivile og militære mål før den vil innlede fredsforhandlinger.

FARC har lidd store tap siden 2008, da organisasjonens nestleder Raúl Reyes ble drept i et raid på ecuadoriansk territorium.

De siste årene er flere ledere blitt drept, og da den daværende lederen Alfonso Cano ble drept i et massivt angrep mot en av geriljaens leire i jungelen i november fjor, ble det omtalt som et mulig vendepunkt i konflikten.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media