Columbos metode

Hver mandag kveld byr NRK på en klassisk episode av TV-serien «Columbo». Hva er det som gjør ham unik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JON MICHELETS kriminalhelt Ville Thygesen feirer 30 års jubileum. Under et jubileumsseminar tidligere i høst røpte Michelet hvordan han først fikk ideen til denne seiglivede figuren. Michelet fulgte som nordmenn flest ivrig med på den såkalte Detektimen på NRK. Der hadde han sett Columbo, denne uortodokse politimannen som i Peter Falks skikkelse avslørte en morder hver fredag - forbrytere som gjorde alt for å utføre det perfekte drap. Dette var forbildet, selv om Michelet hevdet at han i dag syntes det var pinlig å se Columbo i reprise.

I MOTSETNING til Michelet har jeg fortsatt stor glede av Columbo. Serien er bygd opp som en omvendt utgave av Agatha Christie. I hennes romaner avsløres forbryteren på siste side, aller helst i siste avsnitt eller setning. Dette har hun felles med en rekke av sine kolleger, enten de skriver fra britiske herregårder eller mørke gater i amerikanske storbyer.I «Columbo» er det omvendt. Morderen avsløres med det samme. Spenningen bygges opp rundt etterforskningen. Hvordan skal Columbo klare å avsløre vedkommende - og skaffe bevis som holder i retten? Til dette arbeidet bruker Columbo seg selv som sitt viktigste arbeidsredskap. Han spiller troskyldig og naiv. Trond Berg Eriksen kalte en gang Columbo for «Sokrates i aksjon». Han spør og spør. På utstudert vis lar han morderen forstå at han er under mistanke, mens han selv holder en nærmest naiv fasade. Dette understrekes ved at han går kledt og oppfører seg som en boms. Han blir ikke tatt alvorlig - før det er for seint.

JON MICHELET behøver ikke skjemmes over sin fordums inspirasjonskilde. Den har de beste litterære aner. Serieskaperne var inspirert av ingen ringere enn Fjodor Dostojevskij. Forbildet for Columbo var politimannen Porfirij Petrovitsj, forhørsdommeren som framkaller kaldsvette hos morderen Raskolnikov i romanen «Forbrytelse og straff». Særlig første gang de to møtes, i kapittel fem i del tre av boka, oppfører Porfirij seg omtrent som Columbo. Med uskyldige, men langt fra tilfeldige spørsmål stilles Raskolnikov mot veggen. Inntil Porfirij skifter toneleie, forsøker å lokke drapsmannen i en felle og begynner hardkjøret. Porfirij spiller roller. Samtidig som han fra første sekund skremmer Raskolnikov:«Han vet det! for det gjennom ham som et lyn.»

DAGBLADETS verdensreporter Arne Hestenes møtte Peter Falk i 1974. Falk fortalte at han hadde ønsket å bli CIA-agent, men ble nektet adgang fordi han etter krigen hadde vært frivillig jernbanearbeider for Tito i Jugoslavia. Dermed endte han som skuespiller. Han likte best Shakespeare og foretrakk Strindberg framfor Ibsen. Men Columbo, hvorfor er han så populær? undret Hestenes.-  Visse mennesker vet hvem de er, sa Falk. -  Columbo gjør det.Han mente at Columbos antimaterialistiske holdning og forakt for rike, arrogante mennesker bidro til hans appell hos den unge generasjonen. Han snakket om politimannens medlidenhet:-  Han er alltid lei seg, sa Falk. -  Når han er nødt til å arrestere en eller annen person som etter hans mening burde ha vært for intelligent til å begå den forbrytelsen vedkommende hektes for ...