Comeback kid

Rune Gerhardsen er enstemmig innstilt som Ap's byrådslederkandidat i Oslo. Partiet er åpenbart i en uendelig dyp krise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RUNE GERHARDSEN er mislikt av store deler av sitt eget parti. For et drøyt år siden ble han ydmyket på nominasjonsmøtet i Oslo Ap og tapte for en AUF-kandidat som var dømt for medlemsjuks. Han er hetset av fagbevegelsen og hatet av Kommuneforbundet. Ap-velgerne strøk ham nesten ut av Rådhuset sist han var kandidat ved kommunevalget i 1995. Han er beskyldt for å være rasist, populist, uærlig, slem og illojal. Han er politikkens svar på Margrethe Munthe. Han tar tran, er sønn av faren sin og hinker når han pusser tenna. Og han er en elendig alliansebygger i eget parti og en mester i skaffe seg uvenner.

UTROLIG NOK har Oslo Ap nærmest tryglet denne mannen om å stille opp igjen.

Årsak: Han er den eneste de tror kan redde Oslo-partiet fra den totale katastrofe og muligens bringe partiet tilbake til makten i hovedstaden. Til og med Thorbjørn Berntsen, som i årevis har brukt sine velutviklede verbale evner i forsøk på å frata mannen enhver ære, synes Rune er en strålende kandidat nå.

OSLO AP har i årevis vært preget av strid og uvennskap. Og et av hovedskillene var om du var for eller imot Rune G. Etter valgnederlaget i fjor er krisen så dyp at selv de mest innbitte motstanderne, som Marit Nybakk, Brit Hildeng og Bjørgulv Froyn, klapper Rune inn i håp om noen ekstra velgere. For de har trolig rett - ingen kan skape så mye oppmerksomhet og ingen kan vinne tilbake tilliten hos så mange av Ap's kjernevelgere i Oslo som nettopp Rune G. Det sier mye om hvor dårlig det står til med rekrutteringen i Oslo Ap, man burde jo strengt tatt heller ha funnet fram til et nytt menneske enn en nær-60-åring som har vært byrådsleder før. Men det sier også mye om Rune Gerhardsens helt spesielle politiske evner.

JEG VAR en av SVs rådgivere i Rune Gerhardsens første Ap/SV-byråd som kom til makten i Oslo etter valget i 1991. I et par år så jeg hans måte å jobbe på fra innsiden. Han var da trolig Norges mest populære politiker. Rune Gerhardsen hadde nok den gang større ambisjoner enn å beholde byrådsledervervet. I hvert fall fryktet Gro, Thorbjørn Jagland og Thorbjørn Berntsen at Rune G. virkelig skulle utfordre dem da han gikk ut og presenterte et politisk grunnlag for nasjonalt samarbeid mellom SV og Ap sammen med Erik Solheim. Slik sett - både gjennom samarbeidet med SV i byrådet og gjennom utspillet med Erik Solheim - lå Rune G. ti år foran Ap-ledelsen, som først nå inviterer andre til samarbeid på en måte som er troverdig.

«SNILLISME PÅ NORSK» het boka han ga ut foran valget i 1991. Det ble et voldsomt rabalder da han hevdet at det måtte stilles krav til innvandrere, sosialhjelpsmottakere og taggere. Mange av de tingene han påpekte for elleve år siden, er gjengs oppfatning blant de samme som ble moralsk forarget den gang. Han provoserte også sine egne ved å gå helt bevisst over på Fremskrittspartiets banehalvdel og gjøre en del av deres synspunkter til sine. Han «forsto» problemene og bekymringene til den vanlige mann og kvinne. Konflikt, provokasjon og konfrontasjon med politikere, partier og byråkrati har vært Rune Gerhardsens politiske metode, samtidig som han har forsøkt å framstille seg som talsmann for den lille mann og kvinne - på samme måte som Carl I. Hagen. Og det er jo dette som er Rune G.s hovedoppgave: han må vinne tilbake velgere fra Frp. Får han ikke det til, blir han heller ikke byrådsleder.

RUNE G. ER en politiker befriende uten autopilot. Arbeiderpartiet trenger uforutsigbare politikere som kan se med nye øyne på gamle sannheter. På hyperaktivt vis produserer han ideer og forslag som kan få medarbeidere og parti til å fortvile. Som solospiller overrasker han selv sine nærmeste medarbeidere på grensen til det illojale. For han har forstått at en partiorganisasjon er en klamp om foten når man skal kommunisere direkte med velgerne. Jeg tror vi kommer til å se en annen utgave av Rune G. denne gang enn den moralistiske antisnillisten. Rune G. har allerede været at det er nødvendig med en viss modernisering i individualistisk retning. Og da har nok den avtroppende informasjonsrådgiveren i Geelmuyden.Kiese allerede gitt seg selv noen råd om hvordan det bør gjøres.

DET SKAL MYE til for at Ap og SV skal vinne valget i Oslo om et år. Akkurat nå er Høyre og Frp så store og Ap så svakt at det ser umulig ut. Ap må nesten doble sin oppslutning i forhold til dagens meningsmålinger, og SV må holde stillingen. De fleste trodde og mange håpet - spesielt i Ap - at Rune Gerhardsen var ferdig som politiker. Men det er vel minst like sannsynlig at Rune Gerhardsen skal bli byrådsleder igjen som at Jens Stoltenberg skal bli statsminister.