Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Concordens siste dager

Concorden har sett sine glansdager, og den har i dag ingen etterfølger. For første gang i flyhistorien ser mennesket ut til å måtte redusere hastigheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Concorde er et skoleeksempel på fremragende ingeniørkunst, men lønnsomheten til flyet er håpløs, sier Malcolm MacKinnon, Boeings sjef for høyhastighets passasjertransport, i Seattle i Washington.

British Airways har gjort en utmerket jobb med å markedsføre seg til den rikeste halve prosenten av de som reiser over Atlanteren. Men med bare fire avganger om dagen (to fra Heathrow og to fra JFK i New York) klarer Concorden så vidt å gå med overskudd ved å kreve 70 000 kroner for en tur-retur-billett, inkludert skatt. Da ser man bort fra den skyhøye regningen for utvikling og vedlikehold som ble betalt av franske og britiske skattebetalere.

Bensinsluker

Praktisk talt alle kostnadene som er forbundet med å holde flyet i trafikk, er det dobbelte av kostnadene til en Boeing 747, som frakter fire ganger så mange passasjerer.

Concorde bruker dobbelt så mye bensin som jumbojeten og krever i tillegg dobbelt så mye vedlikehold. Og det er utgifter som fortsetter å vokse etter som flyet blir eldre.

Begrensningen i drivstoffkapasiteten som gir en maksimal rekkevidde på 7242 kilometer, har avskåret høyhastighetsflyet fra det lukrative markedet for trafikk i Stillehavet. Derfor har Concorde aldri vært i nærheten av å tjene inn investeringen på 13 milliarder kroner. Til sammenlikning er tusenvis av 747 jumbojeter i kommersiell trafikk, mot bare 12 Concorder.

Kappløp

I likhet med Internett hadde Concorde sin opprinnelse i det militære kappløpet mellom øst og vest.

Etter den 2. verdenskrig var jetflyene framtida, noe man også ville utnytte kommersielt.

Dermed kunne betalende passasjerer krysse Atlanteren på ni timer istedenfor 18.

Mike Bannister, som har sittet ved roret siden 1977, anslår at flyet kan fortsette i ytterligere 50 år. I motsetning til en 747, som flyr opptil tretten timer, er Concorden i lufta bare tre timer daglig.

I tillegg gjør den høye hastigheten at fuktigheten fordamper, noe som igjen gir mindre slitasje på flykroppen. På den andre siden utsettes flyet for ekstreme temperaturforandringer på grunn av den høye hastigheten. Flykroppen utvides med tjue centimeter, og flynesen varmes opp til 126 grader.

Mike Bannister er ikke i tvil om at Concorde en gang vil slutte å gå i trafikk, men samtidig er han sikker på at man også i framtida vil kunne krysse Atlanteren på under tre og en halv time.

Når neste generasjon overlydsfly vil komme, er i dag i det blå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media