Coronapass

- Coronapasset vil ikke virke

Lege og professor Mette Kalager ved UiO har lite tiltro til coronasertifikatet. - Må ha konkursønske, sier advokat om private aktører som tar passet i bruk - men Tromsø-ordfører ønsker ordningen velkommen.

TROR IKKE PÅ VIRKNINGEN: Lege og professor Mette Kalager ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi mener et coronapass, som det brukes nå, ikke vil virke. Foto: Anita Aalby / UiO
TROR IKKE PÅ VIRKNINGEN: Lege og professor Mette Kalager ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi mener et coronapass, som det brukes nå, ikke vil virke. Foto: Anita Aalby / UiO Vis mer
Publisert

Forrige fredag ble det klart at regjeringen vil innføre en forskrift som gir kommuner mulighet til å vedta lokal bruk av coronasertifikat.

- Det betyr at for eksempel Tromsø, som har mye smitte nå, kan bruke sertifikatet for å holde åpent tilbud som ellers måtte ha stengt eller hatt begrensninger, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på sin første coronapressekonferanse.

Tirsdag satte Norge en ny smitterekord med 2552 coronasmittede. Det er 426 flere enn samme dag i forrige uke.

Mette Kalager sier til Dagbladet at hun har liten tro på coronapasset. Hun er lege og professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

- Coronapass, som det brukes nå, vil ikke virke. Det er en liten andel som ikke er vaksinert, og det er ikke de som er trusselen, sier Kalager.

- Om lag 90 prosent av Norges befolkning er vaksinert. Det vil si at det er flest av oss som er det. Det er vanskelig å tenke seg at de få prosentene som ikke er vaksinert skal utgjøre en større trussel samlet sett. Både vaksinerte og uvaksinerte kan smitte andre, fortetter hun.

Hun mener dessuten at det er «dumt å dele befolkningen i to».

Les svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet lenger ned i saken.

SKJERPES: Antall innlagte coronapasienter har økt de siste ukene - nå innføres nye tiltak. Vis mer

- Coronapasset fører med seg en stigmatisering av dem som ikke er vaksinert. Jeg er urolig for polariseringen det fører til i samfunnet, og videre på sikt når det gjelder befolkningens tillit til myndighetene.

- På hvilken måte?

- Tillitsforholdet i denne situasjonen er skjørt, og det er viktig å ivareta det. Vi har hatt en enormt god vaksinedekning, og de aller fleste har et positivt forhold til coronavaksinen, nettopp fordi det har vært en følelse av at det ikke har vært tvang.

Kalager peker på Nederland som nå innfører svært strenge tiltak, til tross for at de innførte coronapass ved gjenåpningen i juni.

- Konkursønske

I mai gikk advokat Sjak R. Haaheim hardt ut mot innenlands bruk av coronasertifikatet i en kronikk i Advokatbladet.

- I dag er det enda større grunn til å stille spørsmål om hvorfor man skal ty til et virkemiddel som skaper økte forskjeller i samfunnet. Ni av ti nordmenn er vaksinert. Man hindrer ikke forflytning av virus ved et elektronisk pass på telefonen. Hvilken nytte har dette sertifikatet da? sier han til Dagbladet.

Advokaten tror at motstanden mot coronapasset i befolkningen er stor.

KRITISK: Advokat Sjak R. Haaheim. Foto: Erlend Aas / NTB
KRITISK: Advokat Sjak R. Haaheim. Foto: Erlend Aas / NTB Vis mer

- Det var betydelig motstand i høringsrunden da dette ble foreslått sist. Jeg er ganske trygg på at private aktører som prøver seg med å stille coronapass som vilkår for adgang, må ha et ganske sterkt konkursønske. Jeg tror motstanden er så sterk at de vil bli valgt bort.

Haaheim fortsetter:

- Det som er bekymringsfullt er at vi ser ut til å få en form for «dobbeltstat». På den ene siden har man rettsstaten. På den andre siden har man smittevernstaten, hvor man ikke har tilstrekkelig rettslig kontroll med de ymse ideer og forslag som kommer. Dette er et eksempel på det, slår han fast.

- Bærer all byrde

Hans Petter Graver, som er professor ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt seg kritisk til et coronapass til innenlands bruk - og sier til Dagbladet at han fremdeles er det.

- Den mest alvorlige innvendingen er når man bruker et slikt pass som et middel for å stenge ned samfunnet. I dette tilfellet blir det en nedstenging for en liten gruppe, altså bare de uvaksinerte - og ikke for hele samfunnet, slik det har vært tidligere, sier Graver.

PROFESSOR: Jusprofessor Hans Petter Graver. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PROFESSOR: Jusprofessor Hans Petter Graver. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Nå må denne lille gruppa bære alle omkostningene. Dette er fra før en gruppe med lite sympati, fortsetter han.

Å stenge ned samfunnet på en slik måte mener han bryter med en rekke prinsipper.

- Man skal ikke utelukke personer fra fellesgoder og fellestjenester som følge av et helsevalg, sier Graver.

- Oppfatter du at det blir en form for forskjellsbehandling?

- Ja, det blir det, men det avhenger også av hvor langt man går, svarer professoren.

- Når det tidligere har vært diskusjoner om bruken av et coronapass har det vært snakk om en relativt begrenset anvendelse. Nå kan det synes som om det er snakk om mer omfattende restriksjoner, sier Graver.

- Ryddigere med plikt

Han tror også at et coronapass til en viss grad kan føre til en form for vaksinasjonspress.

- Dersom man mener at det er viktig at alle vaksinerer seg, har man en hjemmel til å innføre vaksinasjonsplikt. Det hadde vært ryddigere, sier professoren.

Han legger til at han er kritisk til at regjeringen nå unnlater å sende et coronapass-forslag ut på høring.

- I juni ble det en endring i smittevernloven, der Stortinget la inn som en forutsetning at et coronapass skulle brukes som et middel til gjenåpning og ikke nedstenging - og at dersom man innførte dette skulle myndigheten ligge hos departementet, og ikke hos kommunene. I tillegg skulle forskriftene om et coronapass sendes på ordinær høring.

Han fortsetter:

- I lys av alle disse forutsetningene var det overraskende at myndighetene nå på fredag gikk ut og sa at de både unnlater å sende dette ut på høring, og at de vil gi kommunene hjemmel til å innføre det.

Dagbladet har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet angående kritikken som kommer fram i denne i saken.

- Vi har forståelse for at Graver påpeker manglende høring for å gi unntak fra lokale tiltak ved bruk av koronasertifikat. Vi skulle også ønske vi kunne sende alle forskriftsforslag på høring, men pandemien gir oss ikke denne muligheten. Situasjonen endrer seg raskt, og tiltak må innføres når det er nødvendig og forholdsmessig, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng i en e-post til Dagbladet.

- Klare til fredag

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sa til Dagbladet mandag at de er klare - og har ambisjoner om å innføre ordningen i kommunen denne uka.

- Jeg har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, som sier at de har en ambisjon om å få til dette i løpet av uka. De mener fredag, sier Wilhelmsen.

- Da vil dere også innføre det?

- Vi skal gjøre det nødvendige klart for at dette skal være på plass. Det er en del praktisk som må på plass, svarte ordføreren.

ØKNING: Avdelingsleder i FHI, Line Vold svarer på spørsmål om den økte coronasmitten. Reporter: Frode Andresen. Video: Anton Lier. Vis mer

Han sier at slik han forstår det vil et coronapass kunne brukes dersom en av tre alternativer kan verifiseres:

- Man kan ha et coronapass med en QR-kode på telefonen. Man kan ha det på et papir, med QR-kode, og man kan også vise til at man nylig har testet seg eller har gjennomgått coronasmitte, sier Wilhelmsen.

- Opplever du at reglene knyttet til en slik ordning er tydelige og klare?

- Jeg tenker at man nå har en del erfaring fra andre land som bruker dette, og at det vil kunne innføres på en forståelig måte.

- Vil næringslivet ta dette i bruk, tror du?

- Jeg tror ikke noen ikke vil innføre dette, svarer ordføreren.

- Ikke nye begrensninger

Statssekretær Karl Kristian Bekeng skriver at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å avklare hvilke situasjoner hvor coronasertifikat kan tas i bruk i Norge, «og samtidig ivareta rettsstatsprinsippene og menneskerettighetene på en god måte.»

- Selv om vi nå skal åpne for lokal bruk av coronasertifikatet, så er det kommunene som har iverksatt smitteverntiltak som skal vurdere og beslutte bruk av sertifikatet. Slik situasjonen er i dag, er det bare mulig å benytte coronasertifikat for å gi lettelser i andre smitteverntiltak, ikke for å innføre nye begrensninger.

Han viser til at det er frivillig å la seg vaksinere.

- Men det er ikke tvil om at de som velger å vaksinere seg gjør samfunnet tryggere selv om også fullvaksinerte kan spre smitte. De vaksinerte bidrar til en bedre beskyttelse av seg selv og andre. Det er derfor så mange land har innført krav om coronasertifikat i noen sammenhenger.

- Tre deler

Bekeng minner også om at coronasertifikatet består av tre deler:

- En del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser negativt testresultat, og en del som viser gjennomgått coronasykdom. Det er altså ikke bare vaksinerte som har coronasertifikat.

Mandag skrev Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Dagbladet at de arbeider sammen med FHI og Helsedirektoratet med å få det juridiske og praktiske på plass slik at coronasertifikatet kan tas i bruk i landets kommuner.

Departementet skrev at de «håper å ha dette på plass i løpet av denne uka». Samtidig jobber de med å se på mer utstrakt bruk av coronasertifikat nasjonalt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer