Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Coronasvar på 18 minutter

Et stikk i armen er nok til å gi svar på om du har vært smittet. Nå håper forskere ved OUS at studien kan gi svar på noen av coronavirusets største mysterier.

TESTER: På Oslo Universitetssykehus vil de sjekke om du har hatt corona. Reporter: Johannes Theodor Fjelt. Video: Jostein Sletten / Embla Augusta Hjort-Larsen. Vis mer

Tirsdag 19. mai kunne legene ved Mikrobiologiavdelingen ved Oslo universitetssykehus, som de første i Norge, teste blod for corona-antistoffer i stor skala.

Dagen etter var Dagbladets journalist på besøk for å teste seg. Testen, som er en helt alminnelig blodprøve, ble utført av spesialbioingeniør Ida Stenseth, som seinere analyserte prøven i analysemaskinen Roche Cobas Pro.

- Den bruker cirka 18 minutter på å kjøre ferdig en test, sier hun til Dagbladet.

Målet med prøven er å gi svar på om du tidligere har vært smittet med covid-19.

- I denne blodprøven ser vi etter antistoffer for coronaviruset. Hvis du har de antistoffene, betyr det at du har gjennomgått covid-19-infeksjon, uten at vi kan si nøyaktig når.

Det forteller avdelingsleder Fredrik Müller ved avdeling Mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus til Dagbladet.

Er du frisk og har antistoffer, betyr det at du har gjennomgått infeksjonen tidligere, forklarer han.

En positiv antistoffprøve betyr ikke at du må i karantene - så lenge du ikke har symptomer.

Dagbladet har fulgt utviklingen i studien siden mars.

BLOD: Spesialbioingeniør Ida Stenseth pipetterer rørene med serum. Foto: Anders Bayer / OUS
BLOD: Spesialbioingeniør Ida Stenseth pipetterer rørene med serum. Foto: Anders Bayer / OUS Vis mer

- Betydning for samfunnet

Overlege Andreas Lind forteller at studien er en av flere som tar sikte på å kartlegge spredningen av smitte ved å studere antistoffverdier.

- Man vet ikke nøyaktig hvor mange som har vært smittet så langt, men det kan disse studiene svare på. Disse tallene er veldig viktige for samfunnet som helhet. Er det mange som har vært smittet uten at vi vet det, kan det ha betydning på negativ måte.

Hvis det derimot er færre enn antatt som har vært smittet, kan det bety at man kan åpne samfunnet raskere, mener Lind.

- Når vil dere tidligst kunne besvare disse spørsmålene?

- I løpet av de neste par ukene har vi veldig mye data på plass. Vi har allerede kjørt en stor mengde prøver, og har fått mye informasjon. Folkehelsa og myndighetene venter spent på resultatene, og ute i neste uke tenker jeg at vi har masse interessante tall, som myndighetene vil bruke i sine vurderinger med tanke på åpningen av samfunnet - kanskje kjappere enn det man trodde tidligere.

NEDERLAG FOR KRF: Tapte fire av fire saker i det historiske vedtaket. Video: Stortinget Bilde: Bjørn Langsem Dagbladet Vis mer

- Kan beregne dødelighet

Studien kan også føre oss nærmere et sikkert tall på hvor dødelig pandemien har vært i Norge, mener Lind.

- Hvis man vet det absolutte tallet på antall smittede, kan man sammenlikne det med antall døde. Da kan man beregne dødeligheten av covid-19.

Dette er imidlertid ikke mulig når man ikke kjenner mørketallet.

STOLT: Overlege Andreas Lind og analysemaskinen Roche Cobas Pro. Sammen kan de forhåpentligvis gi svaret på noen av coronavirusets største mysterier. Foto: Anders bayer / OUS
STOLT: Overlege Andreas Lind og analysemaskinen Roche Cobas Pro. Sammen kan de forhåpentligvis gi svaret på noen av coronavirusets største mysterier. Foto: Anders bayer / OUS Vis mer

- Vi håper at vi gjennom disse studiene avdekker mørketallet, og vil vite nøyaktig hvor mange som har vært smittet til enhver tid.

Han forteller at de analyserte godt over tusen prøver første dagen, og at de kommer til å analysere tusenvis i dagene framover.

Forskningen kan også få konsekvenser for utviklingen av en vaksine, mener han.

- Når man har veldig mange pasienter som har ulikt forløp på sin sykdom - noen alvorlig syke, andre med milde eller ingen symptomer - da kan man sammenlikne hva slags antistoffer man finner hos de ulike pasientene.

Da kan man kartlegge om pasientene med mildere symptomer produserer et mer effektivt antistoff, forklarer han.

- Klarer man å finne ut hvilket det er, kan man forsøke å etterlikne det antistoffet.

BRANN: Politiet i Oslo har fått flere meldinger om brann i et kjøretøy på Fornebu. Nødetatene er på stedet. - Foreløpig uvisst hva som har skjedd, skriver politiet på Twitter. Video: Privat Vis mer

- Spør fastlegen

- Hvem kan ta disse prøvene?

- I sammenheng med studier vil man bli invitert til å ta prøve, men man kan også gå til sin fastlege og spørre om å få ta en prøve.

Det er ingen fastsatte kriterier for hvem som får ta en antistoffprøve, derfor er det opp til den enkelte fastlege, ifølge Lind

- Men jeg tenker at det bør være lett å få tatt den prøven nå. Mange har følt seg syke eller vært usikre. Jeg tenker det er greit at de får tatt en antistoffprøve. Den informasjonen er også viktig for samfunnets del, for å se hvor mange som har vært smittet.

Det er fortsatt ikke klart om pasienter blir fullstendig immune etter coronainfeksjon, og hvor lenge denne immuniteten eventuelt varer. Lind sier coronaviruset er så nytt at man foreløpig ikke vet om antistoffene beskytter mot smitte seinere i livet.

- Selv tenker jeg at man trolig er beskyttet. Om ikke fullstendig, så trolig slik at man ikke blir alvorlig syk neste gang. Det tror jeg mest på - men vi må se hvordan det blir.

- Følger opp framover

Det vil ta tid å få svar på spørsmålet om immunitet, sier Lind. Det krever omfattende testing både nå og framover, når infeksjonen har vært i samfunnet i lengre tid.

Med data fra denne studien vil man imidlertid være nærmere dette svaret, mener han.

- Vi vil følge opp personene vi har tatt prøver av over tid. Hvis vi ser at noen med en positiv antistofftest blir syk på ny, kan vi si at antistoffene ikke er beskyttende. Hvis vi ser at de ikke blir syke lenger, eller bare får mild sykdom, vet vi at antistoffene beskytter den enkelte, sier Lind.

Han håper å kunne følge gruppene over mange år, og kartlegge eventuelle nye infeksjoner. Foreløpig er det ikke rapportert om at tidligere smittede har blitt syke på nytt, ifølge Lind.

Overlegen tror imidlertid at legene vil ha et klarere bilde av både smittesituasjon og immunitet allerede om et par måneder.

Og testresultatet til Dagbladets journalist? Det var negativt, til glede for venner og kolleger.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!