Corona, long covid

Coronasyke Peter har knapt sett dattera

Dattera Amalie var bare en måned gammel da Peter (36) startet sin coronakamp på liv og død. Siden har han tilbrakt 27 uker på sykehus og rehabiliteringssentre.

FAR OG DATTER: Peter Lorenzen Borge (36) fikk covid-19 i mars. Han har fått vært lite sammen med yngstejenta Amalie på grunn av brutale seinvirkninger. Foto: Privat
FAR OG DATTER: Peter Lorenzen Borge (36) fikk covid-19 i mars. Han har fått vært lite sammen med yngstejenta Amalie på grunn av brutale seinvirkninger. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 71.39% Første dose: 79.00%

- Vi har en liten baby. Jeg fikk gleden av å oppleve henne fra hun var nyfødt til hun var én måned gammel. Da ble jeg lagt inn på sykehus, sier Peter Lorenzen Borge til Dagbladet.

36-åringen synes det er veldig leit at han i stor grad har gått glipp av yngstedatterens utvikling så langt i livet.

Siden han fikk påvist coronavirusinfeksjon 10. mars i år, har han til sammen tilbrakt 27 uker på sykehus eller på rehabiliteringssentre. Det lengste han har vært hjemme i strekk siden viruset tok ham er snaue to uker. Ellers har det stort sett vært snakk om korte permisjoner.

De siste fire ukene har han bodd på CatoSenteret i Son.

28. oktober skrev Dagbladet om ny forskning som viser at kognitiv svikt - det forskerne beskriver som «hjernetåke» - er nokså hyppig forekommende blant coronapasienter, mange måneder etter gjennomgått coronavirusinfeksjon.

- Studien forklarer ikke hvorfor slike plager oppstår eller hvilket rehabiliteringsopplegg som er best for pasientene, men er viktig fordi den er med på å kartlegge omfanget av slike plager. Det er åpenbart behov for mer forskning på dette området, uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

LONGCOVID: Hilde Demroen (45) og sønnen hennes Edwin (6) fikk påvist coronaviruset i slutten av mars i år. Begge to er fortsatt preget. REPORTER: Sondre Andreas Wedøe Nodland / Dagbladet. VIDEO: Kristin Svorte. Vis mer

Dødssyk

Peter er en av dem som virkelig også har fått føle coronavirusets potensielle langtidsvirkninger på kroppen.

Men det startet med et brak.

For bare dager etter at han og hans ti år gamle datter Louise hadde vært på besøk hos noen som viste seg å være smittet, ble Peter alvorlig syk.

- Det var veldig kritisk. Jeg er én av de få som har fått motta besøk på intensiven under corona, for legene trodde jeg kunne dø, sier firebarnsfaren.

For det ble ukesvis på intensivavdeling og tre uker på respirator for den aktive mannen i sin beste alder. Det sto om livet for 36-åringen som ikke hadde underliggende sykdom fra før.

- Jeg knuser myten om at unge folk må feile noe annet for å bli så syk av corona, sier han.

Hans far, Tore Borge, forteller at det var kjempetøft for de pårørende da Peter lå på respirator.

- Rikshospitalet var fantastiske. Når du ringer til intensiven, tar de alltid telefonen. Vi fikk en nøktern, balansert framstilling av hvordan det sto til med ham. Vi forsto at det virkelig var alvorlig, selv om vi først i ettertid har forstått at de kanskje ikke var så sikre på at han kom til å klare seg, sier faren.

Mens det sto på som verst, opprettet han ei gruppe med Peters venner hvor han holdt dem jevnlig oppdatert om tilstanden.

- Jeg opplevde det som et mareritt, så for meg ble dette nærmest som en slags selvterapi, sier han.

ALVORLIG SYK: Her er Peter på sykehuset, like før han trengte respiratorbehandling. Foto: Privat
ALVORLIG SYK: Her er Peter på sykehuset, like før han trengte respiratorbehandling. Foto: Privat Vis mer

- Hjernetåke

Nå, mer enn sju måneder etter at Peter ble coronasyk, kan han bare drømme seg tilbake til det aktive livet med jobb, familieaktiviteter, båt- og hytteliv.

For Peter er fremdeles svært syk. Han sliter med pusten, koordinasjonen, noe som likner epilepsi, lammelse i bein, og ja, omfattende kognitiv svikt, slik nyere forskning viser at en del coronapasienter rammes av.

- Hjernetåke, ja, absolutt, daglig og mange ganger i løpet av en dag. Korttidshukommelsen er helt vanvittig. Jeg kan bli fortalt ting tre ganger på rad, men jeg har likevel aldri hørt det. Jeg kan stå å fylle i oppvaskmaskina, og plutselig forstår jeg rett og slett ikke hva jeg holder på med, sier 36-åringen.

FRISKIS: Men Peter Lorenzen Borge (36) har ennå ikke blitt den samme etter corona. Foto: Privat
FRISKIS: Men Peter Lorenzen Borge (36) har ennå ikke blitt den samme etter corona. Foto: Privat Vis mer

Etter coronavirusinfeksjonen har han også slitt med leverproblemer, betennelser i kroppen og delvis lammelse i høyre bein. Han har også utviklet alvorlig søvnapne og må sove med pustemaskin om natta.

Han opplever også hyppige anfall av det han beskriver som vanvittige, pulserende hodesmerter.

I etterkant er han helt slått ut og kan sove i over et døgn.

I publikasjonen «Langvarige symptomer etter covid-19. Hurtigoversikt.» fra august konkluderer Folkehelseinstituttet (FHI) følgende:

«Mange pasienter rapporterte om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19. Allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og symptomer fra lungene var vanligst både blant innlagte og ikke-innlagte pasienter, men pasienter som hadde vært innlagt på sykehus rapporterte gjennomgående et bredere symptomspekter, flere symptomer og flere alvorlige funksjonelle begrensninger.»

HOVENT: Peter opplever mange seinvirkninger av corona. Foto: Privat
HOVENT: Peter opplever mange seinvirkninger av corona. Foto: Privat Vis mer

Koma-drømmer

Peter er utvilsomt i denne kategorien, og har fremdeles en lang vei å gå før han eventuelt får tilbake sitt tidligere aktive liv.

- Jeg kan gå, men jeg klarer ikke lenger å svømme eller løpe. Det er for mye i kroppen som skal fungere samtidig til at jeg mestrer disse aktivitene, slik det er nå.

På opptreningssenteret er det fokus på kondisjonstrening, styrke, balanse og avslapping. Han får også hjelp av psykolog.

- Når du ligger i koma, kan man pådra seg traumer etter ekstreme koma-drømmer. Det du drømmer, er på en måte virkelighet når du ligger der, sier Peter.

FØRSTE LUFTETUR: Peter avbildet i frisk luft etter intensivbehandling. Foto: Privat
FØRSTE LUFTETUR: Peter avbildet i frisk luft etter intensivbehandling. Foto: Privat Vis mer

Han mener det er svært viktig at de som opplever vedvarende sykdom og plager etter coronavirusinfeksjon blir tatt på alvor av myndigheter og helsevesen.

- Dette er høyst reellt. Jeg var frisk og aktiv. Det er jeg på ingen måte lenger. Jeg vet heller ikke om jeg kommer til å bli det, sier Peter og legger til:

- Når en bil går utfor et stup, er det ikke bare å skru den sammen igjen. Det tar tid.

Sykepleier Aase Høgseth og fysioterapeut Rakel Schmidt jobber på CatoSenterets kompleksrehabiliteringsavdeling, hvor de sykeste pasientene er i opptrening.

Fram til for rundt en måned siden var omtrent 80 prosent av plassene besatt av coronapasienter, nå rundt 50 prosent.

TESTER: - Det gjør ikke vondt. Trenger ikke ta pinnen så langt opp i nesa, og du kontrollerer det selv sier Casper Schou-Liberg. Vis mer

Over 50 behandlet

Første coronapasient til rehabilitering hadde de i april 2020, og til nå i pandemien har kompleksrehabiliteringsavdelingen behandlet over 50 coronapasienter som sliter med å bli friske igjen.

Pasientene fordeler seg nokså jevnt i dem som har hatt alvorlig sykdomsforløp med sykehusinnleggelse og respiratorbehandling og long covid-pasienter som hadde et mildere covid-19-forløp.

- Det største problemet er kognitive dysfunksjon og utmattelse. Absolutt alle som har vært her på rehabilitering sliter med kognitive utfordringer som hukommelse og konsentrasjon, sier Schmidt.

Senteret følger pasientene opp etter tre og seks måneder. De opplever bedring hos alle, men registrerer at det er få som er blitt helt bra i løpet av perioden.

Pasientene som ble alvorlig syke av coronavirusinfeksjonen har gjerne flere symptomer enn pasientene som hadde et mildere forløp.

Likevel ser rehabiliteringsavdelingen raskere bedring hos respiratorpasientene enn hos long covid-pasienter, som ikke ble like syke av covid-19.

BESKJED: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) med klar beskjed på sin første coronapressekonferanse: - Pandemien er ikke over. Foto: NTB Vis mer

- Mange sliter

- Blant long covid-pasientene er det mange som sliter med å komme tilbake i jobb. De er hemmet av utmattelse og kognitive utfordringer. Rent fysisk er de imidlertid i langt bedre form enn respiratorpasientene, sier Høgseth.

Avdelingen synes å ha merket seg at pasienter som har tilleggsbelastninger i livet, gjerne får det mer utfordrende etter covid-19.

På kompleksrehabiliteringsavdelingen synes de ikke det er overraskende at pasientene sliter kognitivt i lang tid etter coronavirusinfeksjon.

- Vi ser det samme hos pasienter som er blitt syke av andre virussykdommer, som for eksempel kyssesyke, sier Schmidt.

Avdelingen melder om så stor pågang av coronapasienter med behov for rehabilitering, at de har sett seg nødt til å henvise pasienter til andre avdelinger.

- Men de mest alvorlige tilfellene behandler vi hos oss.

Behandlingen går i hovedsak ut på å sørge for struktur, at pasientene får god døgnrytme, faste måltider, at de kommer igang med aktiviteter og får dempet stressnivået.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer