Sola blinker i den tynne isen som dekker asfalten utenfor Bekkelagshjemmet i Oslo. 101-årige Elisabeth Noomi Fjelstad holder godt fast i gåstolen og får stødig hjelp fra Miriam Hasle, som er leder på sykehjemmet. De er på vei ut for innvielse av julesesongen ute i sansehagen.
- Jeg er en Oslo-pike, og har alltid bodd her i byen. Jeg har hatt et godt liv her, og lever et godt liv som frøken. Jeg tar ikke engang smertestillende, sier Fjelstad.

Hedret av kongen
Synet hennes er ikke like godt som før, men det er ikke så farlig, for Fjelstad er en evig optimist. Hun ser lyst på det meste og forklarer at hun tar i bruk andre sanser for å få med seg «alt som gud har skapt her i verden».
- Det er så fint at vi kan være ute og synge inn jula. Vi har det godt her, forteller 101-åringen.
Covid-19-reglene gjør at vi ikke kan bli med inn på rommet hennes for å se bildet av Fjelstad og kong Harald, som da var kronprins, i 1960. Ei heller brevet som hun fikk av ham på sin 100 årsdag, som var i fjor.
- Vi har en veldig fin konge, sier hun.

- Tung tid
Fjelstad husker godt krigen, da hun, søsknene og foreldrene gjemte seg i kjelleren da bombealarmen gikk. Nå opplever hun en ny slags krig, i covid-19.
- Nedstengningen var en veldig vanskelig tid, der vi ble møtt med lange frakker, blå plasthansker, munnbind og masker. Vi var isolert på rommet i åtte uker. En tung tid der til og med jeg ble litt deprimert, sier Fjelstad og fortsetter:
- Heldigvis hadde vi roomservice, da. Og vi fikk jo deilig mat inn på rommene våre. Personalet var så tilstede, og vi hadde det godt tross en vanskelig tid. Jeg vil rose betjeningen for snarrådighet, og at de klarte å begrense smitten.
Smil, klapp og vinking
Vel framme i sansehagen blir frøken Fjelstad møtt med smil, myk pute og varmt pledd. Oppover på balkongene kommer ti andre beboere ut, i tillegg til pleiere. De smiler, klapper, vinker og synger med når julegrana tennes, mens musikken ljomer ut av en høyttaler. Kultur- og nærmiljøleder Ellen Kirkaas spiller trompet.
- Nå skal vi kose oss i adventstida. Vi skal ikke avlyse noe, bare pålyse, sier Kirkaas til beboere oppover i etasjene.
De klapper, vinker og hoier med spede stemmer. Leder Hasle tørker en tåre. Covid-19 gir mange begrensninger og utfordringer. Da varmer det desto mer når de lykkes med å gi opplevelser til de 48 beboerne på Bekkelagshjemmet.
- Vi fikk covid-19-smitten inn på hjemmet omtrent da Norge stengte ned. Ti beboere ble smittet og seks overlevde. Jeg opplevde likevel at jeg hadde mislyktes som leder. Jeg fikk skyldfølelse da smitten kom til oss, sier hun i dag.
- Usynlig fiende
Hasle og hennes ansatte tenker at covid-19 er «som å kjempe mot en usynlig fiende i en krig».
- Det å lede i fredstid er krevende og morsomt, men å lede en krig der fienden er usynlig, det har til tider vært uutholdelig. Vi jobbet fra minutt til minutt, sier Hasle.
Nå vet alle mer hvordan covid-19 smitter, og sykehjem kan holde åpent for pårørende selv om det nå er minst like mye smitte i Oslo som i vår.
- Nærkontakt er et nytt begrep som har kommet med covid-19. I tillegg til gode hostevaner, håndhygiene og avstand, må vi jobbe på en ny måte, sier hun.
På Bekkelagshjemmet er de også nøye på at de ansatte holder seg på avdelingen de jobber på. Å kalle inn ekstra folk som jobber andre steder går heller ikke.
- Så det blir mer jobb på hver ansatt her. De gjør en fantastisk jobb i en vanskelig tid. Vi har alltid vært opptatt av de små øyeblikkene, og setter enda mer pris på de små tingene, som at et smil med øynene gir varme, sier Hasle.

Skyldfølelse
Bekkelagshjemmet drives av Kirkens Bymisjon på oppdrag fra Oslo kommune, som har gått gjennom smittevernrutinene under pandemien.
- Revisjonen viste at vi hadde et godt smittevernsregimet her, også før corona. Men det som er viktig nå, er at vi ikke må se etter hvem som har skylda. Jeg opplevde jo det selv, når smitten kom til oss, sier Hasle og fortsetter:
- Folk sliter med skyldfølelse og er livredde for å smitte andre. Derfor må vi passe oss, og ikke legge skyld på noen. Dette er et samfunnsproblem, så vi må bare være glade for at vi klarer å løse det, sier hun.
Kirkens Bymisjon har opprettet et psykososialt team som er åpent for alle ansatte som har behov for en prat i forbindelse med utfordringer som kom på grunn av pandemien.
- I den første pandemi-fasen hadde vi en følelse av å være helt alene i verden. Hva hadde vi gjort galt? Hvorfor skjedde dette oss? Mange trenger debriefing nå. Det er mange følelser og opplevelser folk har vært gjennom, som kan være krevende å takle, sier Hasle.
Tydelige politikere
På Bekkelagshjemmet klarte de å holde covid-19-smitten isolert på den ene avdelingen i vår. Siden den gang har de unngått ytterligere smitte. På veien videre ønsker Hasle seg modige politikere.
- Politikerne må tørre å være tydelige på regler, slik at helsepersonell slipper å stå i skvis grunnet for mange tolkningsmuligheter av regler. Det er viktig at politikerne skjønner hvilken situasjon vi står i, sier hun og fortsetter:
- Helsepersonell har aldri vært mer utfordret enn nå. Redselen for å ta med smitte på jobb er nesten uutholdelig, sier sykehjemslederen.
