Cowboyjustis

Enronisme er grådighet satt i system. Nå vil systemet stoppe den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da rettssaken mot toppsjefene i Enron startet i går, sto grådighet i tiltaleboksen. Tidenes finansskandale er blitt en symbolladet dommedagskamp mellom det gode og onde, mellom storsamfunnet og det private næringsliv. Det synes passende at saken foregår i hjertet av cowboyland, hvor man har tradisjon for brutal selvjustis når lovløsheten tok overhånd.Riktignok påstår forsvarerne at de tiltalte aldri kan få en rettferdig behandling i byen, hvor 5000 Enron-ansatte mistet jobben. De mener det er rene lynsjestemningen i Houston for øyeblikket. Men andre, som den lokale filmprodusenten Cameo Wachinsky, sier til The New York Times at Texas nettopp er det perfekte stedet for et slikt drama: Folkene her er kjeltringer. De vil definitivt se saken fra begge sider.

Energiselskapet Enron gikk over ende i desember 2001. Omfattende og langvarig regnskapsjuks hadde skjult at selskapet var pill råttent, og Enron gikk fra å ha en markedsverdi på solide 68 milliarder kroner til konkurs over natta. Samtidig som Enron druknet i gjeldsmyra, tok ledelsen ut eventyrlige summer i lønn, bonuser og opsjoner.Det var ledelsens skamløse grådighet som styrte Enron mot stupet, og som kostet aksjonærene milliarder og de ansatte jobben, er forhåndsdommen. Forsvarerne hevder at det som skjedde ikke var annet enn normal forretningspraksis i \'corporate America\' rundt århundreskifte.Flere nøkkelpersoner i selskapet har allerede tilstått og vil hjelpe påtalemyndigheten med å få toppsjefene dømt mot tilbud om lavere straff. Selv om korrupsjonen åpenbart har gjennomsyret hele systemet, er det de to på toppen, Kenneth Lay og Jeffrey Skilling, som skal stilles til ansvar. Både politikere, næringslivsledere og jurister mener det er avgjørende at dommen statuerer et eksempel for å sende et tydelig signal til finansmiljøet.

Men allerede har næringslivet satt i gang sin egen form for selvjustis etter føre var-prinsippet. Det minste rykte om uregelmessigheter i børsnoterte selskaper, har ført til utskiftninger i ledelsen for å demme opp for markedets represalier. Klimaet har endret seg merkbart på de fire åra som har gått siden Enron-skjelvet.Svindel vil alltid forekomme i næringslivet. Med Finance Credit-saken like bak oss, vet vi at det også skjer her. Litt kynisk vil næringslivsfolk mene at det verken er mulig eller ønskelig å regulere seg fram til et vanntett system. Det er en avveiing mellom kontroll og risiko.Men Enron-saken viste i sitt skandaløse omfang, hvor skadelig grådighet er for selskapet og dermed også for eierne. Når ledelsen setter egne interesser foran selskapets og aksjonærenes, blir den grådigheten næringslivet lever av, pervers og ødeleggende. Det skader ikke bare det enkelte selskapet, men hele markedet. Tilliten til finansmiljøet har aldri vært lavere, selv ikke da Ivan Boesky & Co innsidehandlet som verst på 1980-tallet. Det har fått eierne til å tenke nytt. De innser at de selv har bidratt til å slippe monsteret løs i pengebingen. Nå prøver de selv å avlive uvesenet før myndighetene fristes til å regulere det til døde.

Ingen skal mistenke Wall Street for å gjennomgå en moralsk vekkelse, men egeninteresse og medieoppmerksomhet kan også fungere som etisk rettesnor. Selv det amerikanske næringslivet mener nå det er behov for større åpenhet rundt sjefslønninger og regnskaper.Mens det er tid for selvkritikk i kapitalismens høyborg, er det få tegn til at Enron-saken har ført til selvransakelse i norsk næringsliv. Lederlønningene i de største selskapene, også de halvstatlige, fortsetter å skyte i været uten synlig vilje til å ta debatten. Ennå viser statistikken at norske lederlønninger i snitt ligger betydelig lavere enn i resten av Europa, men det fins grådige unntak.

Den svimlende grådigheten som står tiltalt i Houston har avfødt begrepet enronismen; et korrupt system hvor myndighetene står maktesløse overfor finansguttas herjinger. Rettssaken skal vise at myndighetene har tatt makta tilbake. Det spørs om markedets cowboyjustis allerede har kommet dem i forkjøpet.