NY GRUNNLOV: I disse dager debatterer Cubas lovgivere forslaget til ny grunnlov. Her et bilde fra Havana. Foto: Reuters / NTB Scanpix
NY GRUNNLOV: I disse dager debatterer Cubas lovgivere forslaget til ny grunnlov. Her et bilde fra Havana. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Cuba med ny grunnlov, men i 2021 kan alt snus på hodet

Cuba skriver ny grunnlov, men det er først når de gamle partipampene forsvinner at de store endringene kan komme, tror norsk ekspert.

Cubas mål er ikke lenger å bygge et kommunistisk samfunn, men et sosialistisk samfunn, heter det i landets nye grunnlovsforslag.

Forslaget vil også åpne for privat eierskap av land og eiendom, og holder døra på gløtt for likekjønnet ekteskap.

Følgelig har forslaget fra grunnlovskommisjonen, ledet av Cubas tidligere president Raúl Castro, fått mye oppmerksomhet i vestlig presse, deriblant Reuters.

På overflaten kan disse endringene se ut til å kunne drastisk endre Cuba for alltid. Men den norske Cuba-eksperten statsviter Vegard Bye, tidligere Nupi-forsker og forfatter, lar seg ikke overbevise av grunnlovsforslaget riktig ennå.

Tror ikke på snarlig endring

Tidligere har Bye, sammen med Dag Hoel, gitt ut boka «Dette er Cuba - Alt annet er løgn». Nylig leverte han sin doktoravhandling om nettopp endringsprosessene på Cuba.

Han utelukker ikke at forslaget til den nye grunnloven kan ha stor betydning for Cuba, men tror selv ikke det vil bety så mye. Inntil videre.

- Cuba vil fortsatt ha et ettpartisystem, et system hvor kommunistpartiet er den øverste myndighetsautoriteten. Slik det ligger an nå, tror jeg ikke leninismen forsvinner med denne nye grunnloven, sier Bye.

FIDEL OG RAUL: Fidel Castro (t.v.) sto bak den kommunistiske revolusjonen på Cuba i 1959, og ledet landet fram til 2008. Da tok hans bror Raul (t.h.) Foto: NTB Scanpix
FIDEL OG RAUL: Fidel Castro (t.v.) sto bak den kommunistiske revolusjonen på Cuba i 1959, og ledet landet fram til 2008. Da tok hans bror Raul (t.h.) Foto: NTB Scanpix Vis mer

Foreløpig er grunnlovsforslaget nettopp det: et forslag. Den ble debattert av Cubas lovgivende forsamling denne helga. Når den etter hvert blir godkjent av lovgiverne på øya, skal den deretter på høring. Det endelige dokumentet, som kan inneholde endringer fra det nåværende utkastet, skal så til folkeavstemning. Men, som Bye sier:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Resultatet av folkeavstemninger på Cuba gir seg som regel på forhånd.

Håpet for Cuba var at landet skulle bevege seg mot et mer pluralistisk samfunn, blant annet etter at USA og Cuba gjenopptok sine diplomatiske relasjoner i 2014, ifølge Bye.

En annen kilde til håp kom i april i år, da Cuba fikk en president som ikke heter Castro til etternavn. Siden 1959 har Fidel Castro, og deretter hans bror Raúl, styrt Cuba. Nå er Miguel Díaz-Canel president på Cuba.

Med sine 58 år tilhører han den nye generasjonen politikere på Cuba, de som er født etter den kommunistiske revolusjonen på øya fant sted i 1959.

- Negativ retning

Bye mener det foreløpig har blitt med det pluralistiske håpet på Cuba.

- Hittil har det ikke gått i den retningen. Det går snarere i negativ retning, i alle fall for akademikere, intellektuelle og andre som ønsker mer debatt om nødvendig endring. Jeg tror ikke dette grunnlovsforslaget innebærer noen dramatisk endring, men på sikt kan det bety noe, sier forskeren og forfatteren.

Viktigere for endringer på Cuba, mener Bye, er hva som skjer med økonomien.

I tillegg til å stryke klausulen i Cubas nåværende grunnlag om et kommunistisk samfunn, åpner grunnlovsforslaget for privat eierskap av land og eiendom. I praksis er ikke dette nytt, forteller Bye.

NY PRESIDENT: I april ble Miguel Diaz-Canel utnevnt til Cubas nye president. Her med Raul Castro. Foto: AFP Photo / NTB Scanpix
NY PRESIDENT: I april ble Miguel Diaz-Canel utnevnt til Cubas nye president. Her med Raul Castro. Foto: AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Samtidig slår grunnlovsforslaget fast at statseiendom fortsatt skal være den dominerende eiendomsformen, sier han.

Cuba har også varslet lovverk som etter hvert vil tillate befolkningen å etablere private selskaper.

- Men her tar Cuba ett skritt fram, og to tilbake. Nye lovreguleringer som etableres parallellt med grunnloven vil i praksis gjøre det vanskeligere å ekspandere private selskaper til noe mer enn den dominerende formen, nemlig selvsysselsetting, sier Bye.

Generasjonsskifte

Enda viktigere for potensiell endring på Cuba enn en ny grunnlov, er det kommende generasjonsskiftet i Cubas politbyrå - det øverst politiske styringsorganet i landet.

Derfor blir 2021 et viktig år for Cuba. Da skal hele politbyrået skiftes ut.

- Fortsatt sitter tunge leninistiske, til dels stalinistiske, personer med politisk styring på Cuba. I 2021 kommer politbyrået til å gå gjennom en full utskiftning. Da kommer de gamle partipampene til å forsvinne, og de ulike maktgrupperingene blir stilt mer fritt mot hverandre, sier Bye.

Selv om Miguel Díaz-Canel er president på Cuba, er han ikke leder for kommunistpartiet. Det vervet innehar fremdeles Raúl Castro, som skal gi det fra seg først i 2021.

Den nye grunnloven kan derfor legge grunnlaget for betraktelige endringer etter 2021.

Varslet valuta-sjokk

Men før det blir bedre på Cuba, er det mye mulig at det må bli verre, mener Bye. Han mener Cuba er nødt til å avskaffe sitt såkalte to-valutasystem for å kunne legge til rette for en mer åpen økonomi, og på sikt kunne skape større verdier.

- Det har blitt utsatt i rundt ti år. Alle vet at det må komme, men det vil skape enorm inflasjon på kort sikt. Økonomer spår at halvparten av statsbedriftene som i dag går med underskudd, vil forsvinne. Hvis det skjer, vil kanskje to millioner arbeidstakere miste jobben. Den eneste måten å tilby dem alternativ sysselsetting, er å åpne dramatisk opp for privat økonomi, sier Bye.

Derfor mener han det nye grunnlovsforslaget og de varslede nye lovene, ikke vil duge. For selv om grunnloven gir noen rett til å starte et privat foretak, blir man forhindret fra å ekspandere bedriften.