HYSJ-SJEF:  Etterretningssjef, generalløyntnant Kjell Grandhagen. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
HYSJ-SJEF: Etterretningssjef, generalløyntnant Kjell Grandhagen. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

- Cyberterror er den største trusselen

Forsvarets hysj-tjeneste legger fram ny trusselvurdering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forsvarets etterretningstjeneste la i dag fram sin ugraderte trusselvurdering.

Sjefen, Kjell Grandhagen, mener to trusler peker seg ut: den internasjonale terrorisme og cyberterrorisme.

I fjor sommer ble al-Qaida-leder Osama Bin Laden drept og e-tjenesten peker på en organisasjon i endring.

- Det er fortsatt den internasjonale og militante terrorismen som er den største trusselen. Al-Qaida er svekket sentralt, men de er i endring. De rekrutterer nå i landene de skal gjennomføre sine aksjoner i. Det er viktig å ha et tett samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste om dette, sier han.

I trusselvurderingen «Fokus 2012» heter det: Den mest alvorlige terrortrusselen internasjonalt stammer fra al-Qaida og militante islamistiske nettverk påvirket av al-Qaidas ideologi. Bortfallet av al-Qaidas leder, Osama bin Laden, vurderes ikke å endre på dette på kort sikt.

- Et bredt spekter Grandhagen peker også på trusler i det digitale rom, eller cyberterrorisme, blant de mest utfordrende trusler vi som samfunn står overfor. Grandhagen understreker at eventuelle digitale angrep mot Norge er det opp til Nasjonal sikkerhetsmyndighet å vurdere og kommentere.

E-tjenesten fokuserer på den internasjonale trusselen: «Det digitale rom kan utnyttes av aktører som ønsker tilgang til sensitiv informasjon fra sivile og militære nettverk og innebærer en trussel mot norske interesser. På lang sikt er trusselen i det digitale rom antatt å øke.»

- Det finnes et bredt spekter av trusler, alt fra gutter på gutterommet til de farlige aktørene. Vi fokuserer på de farlige der det kan være stater og deres etterretningstjenester som står bak. Det kan for eksempel være snakk om spionasje mot politiske system, økonomi, det militære og industrielle, sier Grandhagen.

- De digitale truslene er svært alvorlige og vanskelige å diktere, sier Grandhagen.

Konstant angrep Forsvarsminister Espen Barth-Eide drar det enda lengre.

- Selv om truslene kommer fra statlige eller ikke-statlige organisasjoner er evnen for stater å gjennomføre angrep uendelig mange ganger større. Dette kan måle seg i alvorlighetsgrad med angrep fra land, sjø og luft. Det som er annerledes med digitale angrep er at det ikke varsles på forhånd, man er i konstant angrep, sier Barth Eide.

I trusselvurderingen fra E-tjenesten heter det at storstilte, offensive operasjoner fra én stat mot en annen vil kunne bli viktige elementer i fremtidige konflikter.

Flere stater bygger opp — eller har allerede etablert — såkalte militære cyberkommandoer, nasjonale cybersentra og dedikerte enheter. Utfordringen er at de ofte bruker stedfortredere, som hackergrupper, universitetsmiljøer, halvstatlige bedrifter og andre, til å utføre handlinger som gjør det vanskelig å spore operasjonen tilbake til en statlig myndighetsstruktur.

Det reduserer selvsagt også muligheten for å stille aktørene til ansvar og gå til motreaksjoner, heter det i rapporten.

Stuxnet-eksempelet Videre heter det: «Militære aktører bygger også opp kapasiteter i det digitale rom for ulike former for informasjonskrigføring - inkludert sabotasje. De fleste kjente hendelsene som kan grense til denne kategorien bærer likevel preg av å være hærverk utført av aktivister, og har så langt hatt relativt begrenset effekt».

I rapporten trekkes det såkalte Stuxnet-angrepet mot det iranske urananrikningsanlegget i 2010 fram. E-tjenesten tolker det som et eksempel på en eskalering av offensive operasjoner i det digitale rom.

Det iranske anlegget hadde i perioder unormalt store driftsproblemer, høyst sannsynlig som følge av et meget avansert dataangrep, heter det i rapporten.