D-dag for fire frikjente

I dag avgjør Menneskerettsdomtolen i Strasbourg om norsk rettsvesen har brutt menneskerettighetene i forhold til Bjugn-frikjente Ulf Hammern, Birgitte Tengs' fetter og to andre nordmenn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ulf Hammern ble som eneste tiltalte i Bjugn-saken frifunnet i Frostating lagmannsrett. I erstatningssaken han selv reiste mot staten, ble beløpet beskåret fordi retten mente han ikke hadde bevist sin uskyld.

Birgitte Tengs' fetter ble frifunnet for Karmøy-drapet i Gulating lagmannsrett. I en forlengelse av rettssaken ble han av de samme dommerne pålagt å betale 100000 kroner i erstatning til den drepte Birgittes foreldre.

En 50-årig mann ble nektet erstatning etter først å ha blitt frifunnet for voldtekt av sin datter.

En 35 år gammel Oslo-mann ble frifunnet for seksuelle overgrep mot ei mindreårig jente. Høyesterett dømte ham likevel til å betale 40000 kroner i erstatning.

De fire straffesakene reiser følgende to hovedspørsmål:

Kan man antyde skyld i erstatningssaken når tiltalte er frifunnet i straffesaken?

Kan den samme domstolen først frikjenne en tiltalt for deretter å dømme ham til å betale erstatning til fornærmede?

DE FIRE KLAGERNE mener svaret er nei, og at de norske domstolene har handlet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Staten mener ja, og at man har lov til å reise en sivil sak med andre beviskrav enn i en straffesak.

Alle fire opplever det som at domstolen ga dem et skyldigstempel, til tross for at de ble frifunnet.

I dag får vi vite om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMK) i Strasbourg mener dette er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 6.2 om at «enhver er uskyldig inntil straffskyld er bevist».

- Jeg opplever det som en seier bare å være her, sa Ulf Hammern til Dagbladet, dagen før saken kom opp for Menneskerettsdomstolen i september i fjor. Han vet meget godt at det er de færreste saker som slipper igjennom nåløyet.

Så var også rettsmøtet preget av en slags høytid. De norske aktørene virket både spente og opprømte da de gjorde seg klare i arkitekt Richard Rogers' skipsliknende bygning. En av dem begynte også sitt innlegg med å takke de ærede dommerne, og si at han så det som en ære å få møte i denne retten.

EN ALVORSTYNGET ULF HAMMERN tok plass ved siden av klagernes advokater. Han og kona Jorid hadde lånt penger av venner og familie for å kunne reise til Strasbourg. Få dager i forveien hadde han takket nei til statens forsøk på å stoppe rettssaken med et forlik.

- Jeg måtte prøve denne muligheten til å bli renvasket. Det er viktigere enn penger og erstatning, sa Hammern.

Birgitte Tengs' fetter ønsker mest mulig anonymitet. Han satte seg lengst bak i den mektige og fullsatte salen. Blant publikum var seks norske statsadvokater. De to øvrige klagerne var ikke til stede.

Rettsmøtet innledes med at det ringer i ei klokke, og rettsbetjenten som varsler: «La Cour!». Alle i salen reiser seg, og de ti kappekledde dommerne kommer inn, der iblant norske Hanne Sophie Greve. De tar plass ved et opphøyet bord vel 40 meter fra sakens aktører.

Det er ikke ofte den norske stat må svare for seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Siden opprettelsen i 1959 er det bare avsagt dommer i åtte norske saker. Staten tapte seks av dem.

MENNESKERETTSDOMSTOLEN har som oppgave å regulere forholdet mellom stat og individ. Den skal se til at stater ikke bryter menneskerettighetene, og at stater heller ikke tillater enkeltpersoner å bryte menneskerettighetene.

Norge er et av 44 medlemsland i Europarådet som har signert Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det betyr at vi er forpliktet av domstolens avgjørelser. I 1999 ble det også vedtatt at konvensjonen skal gjelde som norsk lov direkte. Det vil si at menneskerettskonvensjonen skal ha forrang i en eventuell konflikt med Norges lover.

Selv om domstolen tok opp fire straffesaker til samtidig behandling, har dommerne brukt disse fem månedene til å gå grundig inn i hver enkelt sak. Det betyr at sakene kan få helt forskjellig utfall når det i dag skal avsies dom.

STATEN KAN FRIKJENNES, eller den kan bli dømt for å ha brutt menneskerettighetene. Ved sistnevnte tilfelle kan også staten dømmes til å betale erstatning, men det er ingen automatikk i at saken blir gjenopptatt i Norge. Dommen har først og fremst framtidig betydning, ved at rettspraksis endres i liknende saker. Samtidig vil den kunne virke som en renvasking for klagerne som får medhold.

Ulf Hammern var på et tidspunkt mistenkt for seksuelle overgrep mot 36 barnehagebarn i den mye omtalte Bjugn-saken. Han har følt det som helt forferdelig å leve med det stempel retten ga ham, da den kom til at han ikke hadde bevist sin uskyld i tilstrekkelig grad til å få full erstatning.

- Jeg ble frifunnet og likevel dømt. Det er denne dommen jeg vil kvitte meg med, sa Hammern til Dagbladet før rettsmøtet i Strasbourg.

Det har gått 11 år siden Bjugn-saken startet og 7 år siden Hammern klaget saken inn for Menneskerettsdomstolen. I dag skal det endelig settes punktum.

KAN SETTE PUNKTUM: Det har gått 11 år siden Bjugn-saken startet og 7 år siden Ulf Hammern klaget saken inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I dag skal det endelig settes punktum. Bildet er tatt under rettsmøtet i Strasbourg i september i fjor.