LEDER?: Abu Bakr al-Baghdadi er selvutnevnt kalif over det islamske kaliftet proklamert av IS. Men for å finne opphavet til organisajonen som nå sprer frykt og død over Syria og Irak må man helt tilbake til 1999. Foto: AP Photo/Militant video/NTB Scanpix
LEDER?: Abu Bakr al-Baghdadi er selvutnevnt kalif over det islamske kaliftet proklamert av IS. Men for å finne opphavet til organisajonen som nå sprer frykt og død over Syria og Irak må man helt tilbake til 1999. Foto: AP Photo/Militant video/NTB ScanpixVis mer

Da al-Qaida ba ham oppløse IS, nektet han å høre. Nå kan han være invalid

Dette er historien om IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgen, den 5. juni, er det ett år siden IS startet offensiven i Nord-Irak, og markerte med det starten på et korstog som siden har kastet en allerede destabilisert region ut i ytterligere kaos og anarki.

I rask rekkefølge tok geriljasoldatene kontroll over Samarra (5. juni), Mosul (10. juni) og Tikrit (11. juni) og styrkene til det irakiske militæret ble feid av slagmarken. En offensiv som tok forsvarsstyrkene såvel som resten av verden på senga.

Den 29. juni erklærte organisasjonen seg som «et verdensomspennende kalifat med religiøs, politisk og militær autoritet over alle verdens muslimer» og Abu Bakr al-Baghdadi som kalif.

Året som har gått har vært preget av sjokkerende propagandavideoer av henrettelser, grusomme beretninger fra de okkuperte områdene og millioner av mennesker drevet på flukt.

Men for å finne opphavet til terrororganisasjonen må man tilbake til den spede begynnelsen - helt tilbake til det forrige årtusen.

Den spede begynnelsen I 1999 startet jordanske Abu Musab al-Zarqawi opp den militante gruppa Jama'at al-Tawhid wal-Jihad (JTJ), og etter at USA invaderte Irak i 2003 ble oranisasjonen raskt kjent for sine brutale angrep på moskeer, sivile og offentlige institusjoner.

Charlie Winter, ekspert på ekstremisme og researcher den anti-ekstremistiske tenketanken Quilliam, bekrefter overfor Dagbladet at det hele startet med al-Zarqawi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Selve IS går langt tilbake. Helt tilbake til 1999 og hånd i hånd med Abu Musab al-Zarqawi som den ideologiske lederen. Han tok organisasjonen vekk fra det som er den ideologiske normen for jihad og mente man først skal «rense» de lokale før man vender sin oppmerksomhet mot den utenlandske fienden, sier han.

Gruppa handlet individuelt under al-Zarqawis styre fram til oktober 2004 da de sverget troskap til Osama bin Laden Al-Qaida-nettverk, og ble kjent som al-Qaida i Irak (AQI).

- Da al-Zarqawi var i Afghanistan fant han jihadister som ga ham basen som igjen lot ham bygge gruppa si i Irak. Det er det som er grunnlaget for det vi i dag kjenner som IS, sier Winter.

AQI fortsatte angrepene mot de amerikanske styrkene, diplomater og sivile med uforminsket styrke de neste to årene fram til al-Zarqawi møtte sitt endelikt i et amerikansk bombeangrep den 7. juni 2006.

Kalifatet Etter et turbulent år i 2006, og etter flere navneskifter, restruktureringer og vakum i lederstillinger, annonserte gruppa en ny parole og et nytt navn man siden har hørt mange ganger i en rekke ulike varianter: Islamsk Stat i Irak (ISI).

- Dette var første gang vi så noe i nærheten av det som i dag er IS. De delte mange mål med al-Qaida, men hadde andre framgangsmåter, sier Winter.

Hvor lå den store forskjellen?

- Både IS og al-Qaida hadde og har som mål å opprette et kalifat, men IS er mye mer direkte i sin framgangsmåte. De er mye mer praktiske der al-Qaida vektlegger teorien. De er nærmest utålmodige - en mye med «hands-on» måte å tenke på.

Egyptiske Abu Ayyub al-Masri, som i utgangspunktet etterfulgte al-Zarqawi som leder, ble utnevnt til krigsminister, og Abu Abdullah al-Rashid al-Baghdadi ble utropt som emir i ISIs nye timanns-kabinett.

I 2007 nådde de en foreløpig topp med et betydelig fotfeste i Al Anbar-, Diyala- og Bagdad-provinsen, men så startet amerikanerne en ny offensiv. I løpet av 2007 og 2008 ble det satt inn betydelige styrker for å ta knekken på opprørerne, og på kort tid ble nesten hele lederstrukturen destruert gjennom arrestasjoner og drap på nøkkelpersoner.

Det hele kulminerte med at al-Masri og al-Baghdadi mistet livet under et raid utført av amerikanske og irakiske styrker den 18. april 2010. General Raymond Odierno, sjef for USAs styrker i Irak, proklamerte da at 80 prosent av ISIs toppledere var eliminert.

Så, den 16. mai samme år, kom Abu Bakr al-Baghdadi til makta.

Grobunn for vekst Den da 38 år gamle irakeren var ikke sen med å fylle hullene i lederstrukturen, og i mange tilfeller gjorde han det med tidligere medlemmer av Saddam Husseins Baath-parti som på et eller tidspunkt hadde sittet i amerikansk fangenskap.

Deretter gikk det slag i slag. Volden mot regjeringsstyrkene i Irak ble trappet opp, og i august 2011 sendte han styrker over grensa til Syria. Disse sto senere fram som al-Nusra-fronten og kjempet mot regimet til president Bashar al-Assad.

Truls Hallberg Tønnessen, historiker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier til Dagbladet at det er dette klimaet som gjør at IS kan trives og vokse.

- IS opererer i et område hvor de kommer på toppen av to konflikter som allerede var der. Syria mot regimet til Assad og Irak der det bygde seg opp et tiltakende konflikt mellom sunni-minoriteter og shia-regimet, sier han.

Her har også lederskapet spilt en viktig rolle.

- IS kom inn etterhvert og utnyttet disse konfliktene. Dette første til et ytterligere kaos i det som allerede var et sikkerhetsvakum. Det var mange opprørsgrupper i områdene, men IS var litt sterkere og bedre organisert. Mange av de som sitter i lederskapet har en fortid som offiserer i hæren til Saddam Hussain - det er godt trent og godt organisert, sier Tønnessen.

Sa nei Winter trekker fram to ting som begge har gitt IS den grobunnen de trengte i regionen.

- Det at amerikanerne trakk seg ut i 2006 var et kritisk punkt. Både den, og krigen i Syria, ga IS anledning til å bygge opp en stor base og rekruttere mange støttespillere. I tillegg fikk de anledning til å slå rot flere steder i Syria. Fra disse basene kunne de igjen spre seg videre, sier han.

Den 8. april 2013 var det tid for et nytt navneskifte da al-Baghdadi proklamerte at al-Nusra-fronten var finansiert av ISI, og at de nå slo seg sammen under navnet Den Islamske Stat i Irak og i Levanten (ISIL).

Al-Nusras leder, Abu Muhammad al-Julani, samt Al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri, var derimot ikke like enige i dette, og etter gjentatte forsøk på å få ISIL oppløst trakk Al-Qaida seg ut av hele konflikten. Det har siden kommet til trefninger mellom ISIL og al-Nusra i Syria.

I Irak har heller ikke al-Baghdadi fornektet seg eller hvilt på sine laubær. I juli 2013 gjennomførte ISIL to raid på Taji- og Abu Ghraib-fengselet og befridde 500 fanger. Mange av disse veteraner fra opprøret i Irak, før han i juni i fjor proklamerte det verdensomspennende kalifatet.

Leder eller martyr Etter at ISIL ble til IS har stadig flere grupperinger sverget troskap til terrororganisasjonen, deriblant grupperinger på Filipinene, i Usbekistan og i Egypt, samt Boko Haram i Afrika.

IS har også gjort seg til en kjent styrke på verdensbasis gjennom sine bestialske henrettelser av «vantro» - ugjerninger som publiseres åpent på sosiale medier for å spre frykt.

Tross noen tilbake fall da irakiske styrker tok tilbake Tikrit og at al-Baghdadi ble stygt skadet i et bombeangrep i mars, har IS vunnet terreng i både Irak og Syria.

Winter er sikker på at selv om al-Baghdadi skulle være så stygt skadet at han ikke kan lede gruppa videre, eller om han skulle bli drept, vil gruppa eksistere videre uten problemer.

- Det er ingen hemmelighet at IS er bygd rundt et veldig sterkt lederskap, men å tro at gruppa oppløses av at han dør er naivt. Et eventuelt attentat vil være skadelig for gruppa, men det vil også gi ham rollen som martyr. Når en slik personlighet dør, melker de det for alt det er verdt.

Samtidig som mai ble den blodigste måneden i Syria så langt i år med over 6500 mennesker drept, går det mot stadig flere og større slag i Irak. Men med eller uten al-Baghdadi ved roret, er IS noe som må tas på alvor når det nå er ett år siden verden for alvor la merke til terrororganisasjonen.

Framtiden Tønnessen er usikker på hva konkret som vil bli framtiden til terrororganisasjonen, men at den neppe vil forsvinne med det aller første.

- Jeg tror situasjonen som den er nå vil vare ganske lenge. Akkurat nå er den største utfordringen for IS de interne urolighetene. De har hatt hyppige utskiftinger i lederskapet, og det er store ulikheter innad i gruppa - både lokale og fremmedkrigere. I tillegg har de økonomiske utfordringer i form av at deres inntektskilder har blitt redusert som et resultat av offensiven mot dem.

- De kommer nok til å eksistere lenge ennå, men ikke til evig tid. De trives best i områder med konflikt, og vil kunne få problemer med sivilbefolkningen når de skal lene seg tilbake og styre. Samtidig har de en slags sikkerhetsventil i form av grupper som har sverget troskap til dem i andre land - de er ikke like geografisk avgrenset og kan flytte virksomheten sin dit dersom det skulle bli nødvendig.

Kilder: The Guardian, The Telegraph, Al Jazeera, BBC, New York Times, Newsweek, Wall Street Journal, NTB, og Independent.