Kampen om asylmottakene

Da asylantene dro

Noen steder går innbyggerne i fakkeltog for å unngå asylmottak. Andre steder går de i fakkeltog for å beholde dem.

VASSENDEN (Dagbladet): De er bare åtte personer som dribler, roper og scorer på kunstgressmatta på Øyaflata i Vassenden denne sommerdagen. For bare rundt et år siden kunne Jølster Old Boys spille sjuer-fotball der, med fjorten mann på banen.

Vassenden, 20170614. Jølster mottak stenges.
Jølster Old Boys  trener. Når mottaket legges ned får de problemer med fullt lag.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Vassenden, 20170614. Jølster mottak stenges. Jølster Old Boys trener. Når mottaket legges ned får de problemer med fullt lag. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Så kom telefonen fra UDI om at asylmottaket i bygda skulle legges ned i løpet av sommeren. Nå er halve laget sendt ut av bygda.

- I dag er det bare Dave som er her, og han drar visst snart han også, sier lagleder Morten Årseth, og skuer utover kunstgressmatta.

«Dave» trikser ballen som en afrikansk Maradona blant vårbleke jølstringer.

FÆRRE ENN FØR. Når mottaket legges ned får Jølster Old Boys trøbbel. På bildet er (f.v) Markvard Årset, Morten Årset, Nils Paulen, Jon Eirik Tveit, Roy Svalheim, asylsøkeren Dave, og Runar Sundal. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FÆRRE ENN FØR. Når mottaket legges ned får Jølster Old Boys trøbbel. På bildet er (f.v) Markvard Årset, Morten Årset, Nils Paulen, Jon Eirik Tveit, Roy Svalheim, asylsøkeren Dave, og Runar Sundal. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- In english, please? Yes, I have one week left before I go, bekrefter asylsøkeren.

Bare i år har UDI lagt ned eller varslet nedleggelse av 44 asylmottakmottak over hele landet med unntak av Oslo og Akershus. 19 av dem har forsvunnet fra kommuner under 5000 innbyggere.

Det gjør at for eksempel Finnmark fylke blir stående igjen uten et eneste asylmottak.

Det kommer så få asylsøkere til Norge nå at det ikke lenger er behov for dem.

Men med asylmottakene forsvinner også kunder fra allerede pressede lokale butikker, og viktige arbeidsplasser i samfunn som har for få.

HERSKAPELIG: Asylmottaket i Vassenden i Jølster er bygd i sveitserstil, og har tidligere blitt benyttet som hotell.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HERSKAPELIG: Asylmottaket i Vassenden i Jølster er bygd i sveitserstil, og har tidligere blitt benyttet som hotell. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Bekymret for beredskapen

Det har skapt protester flere steder i distrikts-Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Jølster mister ti personer jobben som følge av nedleggelsen, og over 100 «innbyggere» forsvinner nærmest over natta. Noen av dem har bodd der siden mottaket ble opprettet i 2010.

TOMME ROM: Mottaksleder Grethe Apelseth jobber for Norsk Folkehjelp. Hun synes det verste med nedleggelsen er tanken på alle dem som aldri kommer seg til Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TOMME ROM: Mottaksleder Grethe Apelseth jobber for Norsk Folkehjelp. Hun synes det verste med nedleggelsen er tanken på alle dem som aldri kommer seg til Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det er jo kjipt for oss som mister jobben vår for det er ikke akkurat enkelt å finne seg jobb for tida, men det vi virkelig tenker på når vi låser dørene til tømte rom, er alle dem som står på Europas yttergrenser og trenger vår hjelp, sier mottaksleder Grethe Apelseth.

Hun fikk en opprivende start på dagen da en buss kom for å hente asylsøkere som har bodd på mottaket i seks år.

Mange av dem er blitt venner og hjelpere i drifta av mottaket. Nå skal de flyttes til et asylmottak i Sogndal halvannen time unna.

Jølster-ordfører Oddmund Klakegg (Sp) er kritisk til avgjørelsen.

DUGNAD: Beboere og ansatte samarbeider om å rydde opp mottaket før nedleggelse. Her er aktivitetsansvarlig Melki Ahmed (til høyre) og mottaksansatte Zerai Barki sammen med beboeren Sala (til venstre) som har fått opphold i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DUGNAD: Beboere og ansatte samarbeider om å rydde opp mottaket før nedleggelse. Her er aktivitetsansvarlig Melki Ahmed (til høyre) og mottaksansatte Zerai Barki sammen med beboeren Sala (til venstre) som har fått opphold i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg skjønner at UDI er nødt til å regulere kapasiteten etter behovet, men er kritisk til nedbygging av beredskapen. Plutselig kan en litt sur Erdogan sørge for at en ny flyktningstrøm kommer oppover til oss fra Tyrkia, og da er jeg redd for at det sitter lenger inne for mange kommuner å hive seg rundt igjen en tur til, sier Jølster-ordføreren.

- Kommer lag på lag

Kommunen har mistet rundt 50 offentlige arbeidsplasser bare siden 2015, og kan ifølge ordføreren regne med å miste rundt førti til når de danner ny kommune med naboene Førde, Gaular og Naustdal fra 2020.

Lensmannskontoret er nettopp besluttet nedlagt. På toppen kommer nå nedleggelse av kommunens største asylmottak.

BEKYMRET: Ordfører Oddmund Klakegg tror ikke kommunene stiller opp like enkelt neste gang staten har behov. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: Ordfører Oddmund Klakegg tror ikke kommunene stiller opp like enkelt neste gang staten har behov. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Omfanget blir ganske stort når man bare legger ting i hop. Jeg er kritisk til at regjeringa vil utradere de vellykkede små lokalsamfunnene fordi de er for små, og tror ikke det er en lur strategi på sikt, sier ordføreren.

Bratte vestlandsfjell speiler seg i det bregrønne Jølstravatnet, og smalner inn til Jølstraelva i tettstedet Vassenden, hvor asylmottaket ligger.

Gikk i fakkeltog

SIGNALBYGG: Sveitservillaen som til nå har huset grendas asylsøkere er et skue, der det ligger kloss inntil Jølstravatnets bredder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SIGNALBYGG: Sveitservillaen som til nå har huset grendas asylsøkere er et skue, der det ligger kloss inntil Jølstravatnets bredder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

I Grong kommune 700 kilometer lenger nord er det lakseelva Namsen som sildrer forbi.

Her gikk bygdefolket i fakkeltog da de i januar fikk beskjeden om at asylmottaket i bygda legges ned etter tjue års drift.

Nedleggelsen får store ringvirkninger for det lille lokalsamfunnet med drøyt 3000 innbyggere.

- Det er nok ikke mange plasser hvor folket har gått i fakkeltog for å bevare asylmottaket, men det gjorde vi i Grong, sier Grong-ordfører Skjalg Åkerøy (Ap).

Han liker ikke begrunnelsen han har fått fra UDI.

- Dette handler om en ting: Økonomi. Det vi er bekymret for, er hva som skjer med kompetansen vi har bygd opp over mange år, og også den nasjonale beredskapen. Neste gang asylstrømmen øker, er det ikke sikkert vi er like enkle å be, sier Ap-ordføreren dystert.

Han skjønner at UDI vil spare penger, men understreker at økonomi ikke er det eneste som bør bestemme hvor i landet det skal være asylmottak.

- Hvorfor kutter ikke UDI ut noen av mottakene de har med ettårsavtaler, i stedet for å kutte i et mottak som har drevet og fungert godt i nesten tjue år?, spør han.

I tillegg til at næringslivet får problemer, må åtte mottaksansatte finne seg nye jobber.

DEMONSTRERTE: I Grong gikk innbyggerne i fakkeltog for å beholde mottaket sitt denne vinteren. Bønnen ble ikke hørt av UDI. Foto: Skjalg Aakerøy.
DEMONSTRERTE: I Grong gikk innbyggerne i fakkeltog for å beholde mottaket sitt denne vinteren. Bønnen ble ikke hørt av UDI. Foto: Skjalg Aakerøy. Vis mer

Kommunen mister også vertskommunetilskuddet - og kommunale satsinger på for eksempel voksenopplæring og skole til flyktninger må skaleres ned.

Forklares med lave ankomster

UDI sier det er en helhetsvurdering som ligger bak nedleggelsen av mottak - og at de har lagt ned mottak i både sentrale og mindre sentrale strøk.

Kommunalpolitisk talsmann Helga Pedersen i Arbeiderpartiet tror likevel at flere asylmottak på småplasser som Grong og Jølster ville vært reddet hvis Norge hadde hatt rødgrønt styre.

Hun beskylder regjeringen for å dytte ansvaret for de vanskelige avgjørelsene på UDI, mens det egentlig bør være politiske prioriteringer.

Oslo  20140325.
Arbeiderpartiets nestleder  Helga Pedersen under Arbeiderpartiets landsstyremøte i Oslo tirsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20140325. Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen under Arbeiderpartiets landsstyremøte i Oslo tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Jeg mener det er veldig betenkelig at man legger ned mottak som har vært drevet i lang, lang tid, og som er blitt hjørnesteinsbedrifter i kommunene det gjelder, som for eksempel både Grong og mottaket i Vadsø som nå legges ned er eksempler på, sier Pedersen.

- Ville mottaksnedleggelser under en rødgrønn regjering tatt mer hensyn til lokalsamfunnene?

- Ja. Jeg er helt sikker på at vi ville ført den samme politikken i regjering som vi gjør i opposisjon, og da er to ting viktig: Å ha en god dialog med kommunene enten du oppretter eller legger ned mottak, og å faktisk gjøre politiske prioriteringer utover det som handler om pris, slik regjeringen nå gjemmer seg bak, sier Pedersen.

- Viktigere enn distriktspolitikk

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forsvarer mottaksnedleggelsene med at andre ting har vært viktigere for regjeringen enn distriktspolitikk.

05.05.2017,  Gardemoen
Sylvi Listhaug har med mannen, Espen Espeset og det nye barnet på Frp´s landsmøte.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
05.05.2017, Gardemoen Sylvi Listhaug har med mannen, Espen Espeset og det nye barnet på Frp´s landsmøte. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg mener vi skal bruke pengene best mulig for å hjelpe flest mulig i nærområder til krig og konflikt. Dette er viktigere enn distriktspolitikk, selv om jeg forstår det er vanskelig for kommuner som har gjort seg avhengig av å drive mottak, sier statsråden.

Hun tar ikke til seg kritikken fra Ap, og svarer følgende til Aps påstand om at de mest distriktsfiendtlige nedleggelsene ville vært unngått hvis Ap var i regjering.

- Jeg er sikker på at Helga Pedersen har rett i at behovet for mottaksplasser vil være større med dem ved makten fordi det vil komme flere asylsøkere dersom eventyrblandingen AP, SP, SV, MDG og SV skal styre landet.

Distriktopprøret

Del 6: Jølster