Da Bush ringte Bondevik

- Den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv, sier Bondevik om ikke å delta i invasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Fra fredssenteret på Oslos vestkant skuer tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik fem år bakover i tid. Til vinteren 2002-2003.

USA hadde invasjonsplanene klare for et land de mente hadde masseødeleggelsesvåpen. De ønsket bare grønt lys fra de allierte og Sikkerhets-rådet. Det fikk de ikke.

Bondevik var av de som talte Bush midt imot.

- Jeg var imot denne krigen og det gjorde jeg klart for Bush, sier Bondevik når Dagbladet.no møter han på sitt kontor.

- Den tøffeste saken

Skviset mellom en engasjert opinion her hjemme som ikke ønsket en ny Irak-invasjon, og USA og Storbritannia som presset på for det motsatte, måtte Bondevik II-regjeringen meisle ut sitt Irak-standpunkt. 

Motsetningsforholdet mellom Bondevik og utenriksminister Jan Petersen var påtakelig. Så stor var splittelsen at den truet Samarbeidregjeringens eksistens. 

- Det var den tøffeste saken jeg har hatt noen gang i mine seks og et halvt år som statsminister, sier Bondevik, og utdyper hva han legger i det:

- For det første, det å sitte der med en avgjørelse som går på krig eller fred, liv eller død, det er de dypeste etiske spørsmål du overhode kan bli stilt overfor som politiker. For det andre var det press i ulike retninger. Her i Norge, blant annet fra kirka, og det var sterkt press fra USA og Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bondevik mener det var riktig av koalisjonsregjeringen å bruke såpass lang tid på å komme fram til et standpunkt. Et standpunkt som etter hans oppfatning var både politisk og etisk forsvarlig.

Så kom tidspunktet for å videreformidle beskjeden til president George W. Bush. Bondevik visste at telefonen ville komme, men den kom på kort varsel. En uke før Irak-krigen ringte det på statsministerens kontor.

- Samtalen ble ganske lang, med argumenter fram og tilbake. Men den ble avsluttet i en god atmosfære. Da tror jeg alle, jeg selv og mine medarbeidere, trakk et lettelsens sukk. På tross av at vi hadde stått opp i mot våre viktigste allierte, sier Bondevik til Dagbladet.no. 

«Jan syntes det var en skandale»

I biografien «Et liv i spenning», tegner Bondevik et litt annet bilde av m akkurat denne situasjonen. 

«DA jeg refererte samtalen med George W. Bush for Regjeringens medlemmer, ga mange uttrykk for lettelse. Utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold virket noe mer reserverte. Jan sa han syntes det var «en skandale at FN ikke klarte å samle seg om en linje».

På femårsdagen for Irak-invasjonen ønsker ikke Bondevik å gå nærmere inn på motsetningene mellom regjeringsmedlemmene.

- Diskusjonene var ikke så vanskelige. Vi holdt jevnlig kontakt, samrådde oss med våre uttalelser, noe som viser at vi stod for samme linje. Men det var livlig debatt innad i Norge og klart den også kunne gjenspeile seg i det politiske miljø, sier en lett unnvikende Bondevik om saken som var nær ved å sprenge regjeringssamarbeidet.

Nå, fem år etter tror ikke Bondevik det er noen framtid i at USA blir stående i Irak, og håper at med Hillary eller Obama i Det hvite hus, så vil en tilbaketrekking være nært forestående.

<B>SAMMEN OM IRAK-STANDPUNKT:</B>Jan Petersen satt sammen med Kjell Magne Bondevik foran fjernsynet på statsministerens kontor og fulgte med på sendingene fra FNs Sikkerhetsråd der våpeninspektørene la fram sine rapporter fra Irak.