- Da de tok mamma knuste de hjertene våre

Norskfødte Lana (9) og Lanya (6) ble vekket klokka 04.30 om natta da politiet kom for å tvangsutsende moren til Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KIRKENÆR (Dagbladet): - Vi håper at alle i hele verden vil at mamma skal få komme tilbake til oss, sier Lana (9).

Hun ser ned på brevet hun holder i hendene. Hun har skrevet det selv, og allerede sendt et eksemplar til UDI. Hun håper det kan bidra til at hennes tvangsutsendte mamma (38) kan få komme tilbake til Norge.

Så forteller hun om da Politiets Utlendingsenhet (PU) pågrep moren, om hvordan hele familien ble vekket klokka 04.30 natt til 4. mars i år. At noen ringte på døra, banket på vinduene og lyste inn gjennom dem med lommelykt.

LEI SEG:  - De er så lei seg, og savner henne veldig. Når de er lei seg, blir jeg lei meg. Det har blitt mange søvnløse netter på oss alle, sier jentenes far, Ismael Aziz Mohammad (40). Her med minstejenta, Lanya på fanget. Foto: Øistein Norum Monsen
LEI SEG: - De er så lei seg, og savner henne veldig. Når de er lei seg, blir jeg lei meg. Det har blitt mange søvnløse netter på oss alle, sier jentenes far, Ismael Aziz Mohammad (40). Her med minstejenta, Lanya på fanget. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- Vi ble så redde. Pappa åpnet døra og da kom mange politimenn inn i gangen. De tok med seg mamma og sendte henne til Irak. Hun ville ikke dra fra oss. Hun gråt, forteller Lana.

- Og vi ble så lei oss at vi ikke greide å sitte eller stå. Vi ble så lei oss at vi ikke ville leve. De knuste hjertene til to barn, fortsetter hun.

- Vi trenger en mamma Både Lana og lillesøsteren Lanya er født og oppvokst i Norge. De har aldri vært i foreldrenes hjemland. Faren Ismael Aziz Mohammad (40) kom til Norge som flyktning i 1999, mens hans kone, Nian Ahmad Mohammad (38) kom tre år etter.

Familien har siden bodd i Kirkenær i Hedmark. Her har jentene gått i barnehagen, her går de på skole, og her har de alle sine venner.

Lana ser på lillesøsteren som sitter ved siden av henne i køyesenga på det rosa soveværelset de deler.

- Det er verst for lillesøsteren min, for hun er så liten. Pappa er snill, men han er ikke en mamma. Vi er jenter og vi trenger en mamma, for mamma har vært en jente selv, sier hun.

Oppga falsk fødselsdato Faren Mohammad forteller at moren ble utvist fordi hun oppga to ulike fødselsdatoer da hun flyktet til landet.

- Hun kom til Norge med en gruppe menneskesmuglere i 2002. De ga henne et pass og sa at hun måtte oppgi falsk fødselsdato. Hun gjorde det. Hun visste ikke hvilke konsekvenser det ville få, sier Mohammad.

SNAKKER MED MOREN: Lana (9) og Lanya (6) Skyper med moren sin hver dag. Foto: Øistein Norum Monsen
SNAKKER MED MOREN: Lana (9) og Lanya (6) Skyper med moren sin hver dag. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Advokat Ingrid Bø Lædre, som bistår familien forteller at dersom en flyktning oppgir ulike opplysninger gir det umiddelbart grunnlag for utvisning.

- Men denne utvisningen mener jeg er en uforholdsmessig reaksjon på hva et menneske har gjort i en fortvilet og presset situasjon, sier Lædre til Dagbladet.

- Dessuten er utvisningen uforholdsmessig vedtak i forhold til barnas rett og mulighet til å vokse opp med omsorg fra sin mor, fortsetter Lædre og viser til rettspraksis fra Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen.

Hun forteller at Nian Ahmad Mohammad både har fått et utvisningsvedtak på fem år, og at hun har fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge. Advokaten har søkt om gjennomtakelse av begge avslagene.

- Jeg blør for disse barna. Opplevelsen de ble utsatt for den natta mora ble hentet er noe barn ikke skal utsettes for i Norge i dag. I Norge er vi stolte av å sette hensynet til barna i første rekke. Hensynet til begrensing av uønsket innvandring kan ikke forsvare fremgangsmåten. Utsendelsen bryter med både menneskerettighetene og barnekonvensjonen.

- En helhetsvurdering Det er Utlendingsnemda (UNE) som ga moren endelig avslag på opphold i Norge. Seksjonssjef i UNE Line Wilberg viser til regelverket som sier at grove brudd på utlendingsloven kan føre til utvisning.

- Utlendingsmyndighetene foretar i slike saker en konkret vurdering av om vedkommende skal utvises. I denne vurderingen skal alvorligheten i lovbruddet vurderes opp mot tilknytningen til riket og også den familiemessige tilknytningen til riket. Det er også slik at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderinga, men det at man har barn i riket vil ikke alltid være avgjørende, det blir altså en konkret vurdering i hver enkelt sak, sier hun.

SKOLEN REAGERER: Lanas kontaktlærer, Laila Tegelsrud, sier at hun har sett stor endring hos de to jentene etter at moren deres ble utvist. - De er veldig lei seg, sier Tegelsrud til Dagbladet. FAU ved skolen har sendt brev til justis- og barneministeren der de krever at Lana og Lanyas mamma får komme tilbake til Norge. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SKOLEN REAGERER: Lanas kontaktlærer, Laila Tegelsrud, sier at hun har sett stor endring hos de to jentene etter at moren deres ble utvist. - De er veldig lei seg, sier Tegelsrud til Dagbladet. FAU ved skolen har sendt brev til justis- og barneministeren der de krever at Lana og Lanyas mamma får komme tilbake til Norge. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Wilberg forteller at UNE mottok en anmodning om omgjøring av utviselsesvedtaket til Nian Ahmad Mohammad den 13. mars i år, og at denne saken nå er til behandling i UNE.

- Loven åpner dessuten for at når en person er utvist fra Norge med et innreiseforbud, så kan man søke om opphevelse av det gjeldende innreiseforbudet ved utenriksstasjonen i hjemlandet. Det finnes altså en regel  som gjør det mulig å søke om å få opphevet innreiseforbudet før tiden, men det må man fremme en søknad om fra hjemlandet, sier hun.

- Har forståelse Kommunikasjonsrådgiver Monica Thorud Olsen i PU sier at de har forståelse for at det kan virke skremmende på barn å oppleve en pågripelse av sine foreldre.

-  Når det gjelder tidspunkt er hovedregel at dersom barn er involvert skal pågripelsen, så langt det lar seg gjøre, gjøres utenom  skoletid. Vi må foreta vurderinger i forhold til når det er mest sannsynlig at personen er hjemme, og da er det erfaringsmessig best tidlig på morgenen, da mange er ute på dag- og kveldstid. I dette tilfellet kom våre politibetjenter på døra til familien i 5-tiden på morgenen, sier hun.