MYSTISK: Forskerne har nå funnet ut hvem «ATA» var, men årsaken til at hun aldri fikk leve er fortsatt et mysterium. Foto: Emery Smith / Stanford University/ Scanpix
MYSTISK: Forskerne har nå funnet ut hvem «ATA» var, men årsaken til at hun aldri fikk leve er fortsatt et mysterium. Foto: Emery Smith / Stanford University/ ScanpixVis mer

Atacama-skjelettet «Ata»

Da det knøttlille skjelettet ble funnet i ørkenen, begynte romvesen-spekulasjonene

Nå har forskerne endelig løst mysteriet om «Ata».

(Dagbladet): For 15 år siden ble et mumifisert skjelett funnet i Atacamaørkenen i Chile. Skjelettet liknet ikke noe man hadde sett tidligere.

Det var bare seks tommer langt, men den estimerte alderen på beinstrukturen var i samsvar med benstrukturen til barn i alderen 6 til 8 år.

Hodeskallen var avlang og hadde skrå øyne. At skjelettet hadde færre ribbein, 10 par, i stedet for 12, forsterket spekulasjonene om skjelettet kunne stamme fra en tidligere uidentifisert primat, et menneskefoster med genetiske mutasjoner eller til og med en utenomjordisk livsform, skriver CNN.

Skjelettet fikk navnet «Ata» og ble et yndet tema i flere TV-show. I UFO-dokumentaren «Sirius» forsøker også en UFO-forsker å løse «Ata»-mysteriet.

6 TOMMER: «Ata» viste seg å ha menneskelig DNA. Foto: Scanpix
6 TOMMER: «Ata» viste seg å ha menneskelig DNA. Foto: Scanpix Vis mer

Da «Ata» ble funnet i den forlatte gruvebyen La Noria i Chiles Atacama-region i 2003 trodde man først at skjelettet var eldgammelt, men ifølge analyser som ble utført i 2012, var skjelettet bare 40 år. Dette betød at DNAet fortsatt ville være intakt og kunne brukes i studier.

«Ata» kan ha vært et ønsket barn som aldri klarte å vokse seg stor nok til å få livets rett.

Viktig funn

Gjennom fem år har forskere ved Stanford University gjennomført analyser av skjelettet. DNA fra beinmargen har nå avslørt hemmeligheten om «Ata».

«Ata» hadde menneskelig DNA, dog med flere skjelettsykdommer og mutasjoner.

Funnene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Genome Research, viser at «Ata» var hunkjønn, et foster og mest sannsynlig hadde chilenske foreldre. I genene hennes fant forskerne mutasjoner som sees i sammenheng med unormalt skjelett, unormalt kranie og skjelettdysplasi.

Forskerne mener funnet, som er basert på genomisk analyse, kan bidra til å diagnostisere liknende tilfeller hos levende pasienter.

Kan ha vært offer for omgivelsene

Ifølge Store medisinske leksikon skyldes svært mange aborter genetiske feil.

BLE FUNNET I ISEN: «Iceman» er en hevnthriller om den over 5000 år gamle historien til mannen «Ötzi», som ble funnet bevart i isen i Alpene. Video: Beta Cinema Vis mer

– Ofte blir genetiske sykdommer overført fra foreldre til barn, sier Atul Butte, en av medforfatterne på studien.

– Men disse mutasjonene er så sjeldne at vi aldri har sett dem før. Det er vanskelig å tro at det finnes bærere av disse genetiske sykdommene. Vi spekulerer i om mutasjonene kan ha hatt en sammenheng med at hun ble funnet i en forlatt by med nitrat-gruver. Å bli utsatt for nitrat kan ha forårsaket mutasjoner, men det er bare spekulasjoner, sier han.

Butte håper teknologien og verktøyet som ble brukt i studien kan hjelpe pasienter til å få stilt sin diagnose raskere og at funnene kan bidra til å utvikle behandling av denne typen sykdom.

Trodde aldri at hun var et romvesen

Leder av den omtalte studien, Gary Nolan, professor i mikrobiologi og immunologi ved Universitetet i Stanford hadde fått høre om tilfellet «Ata» gjennom en venn. Vennen var interessert i utenomjordisk liv og fortalte om dokumentaren «Sirius».

Ifølge skaperne av «Sirius» var «Ata» muligens et mumifisert romvesen. Nolan kontaktet skaperne av filmen for å fortelle at det var mulig å finne ut om «Ata» hadde menneskelig DNA.

Nolan og kollegene signerte en avtale med dokumentarskaperne om at de skulle rapportere funnene Nolan gjorde, selv om det skulle vise seg at «Ata» ikke var et romvesen og at hun hadde menneskelig DNA.

Ifølge Nolan trodde aldri forskerne at «Ata» var et romvesen, men de var opptatt av å finne svar på hvem hun egentlig var.