Da freden kom i 1945, måtte krigsforbryterne selv grave opp de 211 likene som ble funnet i massegraver rundt Oslo

Tenner var helt avgjørende for det krevende ID-arbeidet.

UTGRAVINGER: Arresterte krigsforbrytere - tiltalt for landssvik - ble hentet ut fra fengselet i Oslo, og tvunget til å delta i utgravingene av massegravene på Trandumskogen i Ullensaker kommune. Dette bildet viser krigsforbrytere som sammen med politi og soldater løfter ut ofre for henrettelsene under krigen i juni 1945. Foto: Lynau / NTB   / SCANPIX
UTGRAVINGER: Arresterte krigsforbrytere - tiltalt for landssvik - ble hentet ut fra fengselet i Oslo, og tvunget til å delta i utgravingene av massegravene på Trandumskogen i Ullensaker kommune. Dette bildet viser krigsforbrytere som sammen med politi og soldater løfter ut ofre for henrettelsene under krigen i juni 1945. Foto: Lynau / NTB / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): 8. mai 1945. Vi ble fri fra nazistenes fem år lange terror, rikskommisær Josef Terboven hadde i likhet med Hitler og mange av de andre nazitoppene begått selvmord, og de verste krigsforbryterne på norsk jord var satt bak lås og slå.

Det var da arbeidet startet for de norske rettsmedisinerne og tannlegene. De gjorde en meget krevende og viktig jobb i månedene etter den tyske kapitulasjonen.

I umerkede fellesgraver i Oslo-området alene ble likene av 211 henrettede patrioter som hadde kjempet for Norges frihet fra nazistene funnet.

Arbeidet med identifiseringen ble et viktig grunnlag for rettsoppgjøret og rettsmedisinens utvikling etter krigen.   Politiet begynte etterforskningen umiddelbart etter 8. mai 1945, og åpnet de første gravene ved Ilebu i slutten av måneden.

Skjulte spor Okkupantene hadde forsøkt å skjule sine spor. Gravplassene var tildekket og sådd, tomhylser fjernet og kulehull i trær sementert. Men på et punkt hadde tyskerne vært for grundige: busker, som var revet opp og plantet i jordsmonnet, hadde dødd.         

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer