- Jeg opplevde det som «Gudfaren-aktig» og uvirkelig. Det var en spesiell opplevelse å sitte der på et så tradisjonspreget kontor med støvete papirer og valgplakater fra 60-tallet. Han sa at jeg måtte ta over, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Han skjønte at det var partiet det dreide seg om.

I boka skriver han at han fikk en følelse av at det «var selve historien som ga beskjed. Som om jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne si nei til.»

Lederdebatt

Det var murring i Ap i flere år etter Thorbjørn Jaglands 36, 9-ultimatum til velgerne i 1997. Da valgresultatet ble 35 prosent, gikk Jagland-regjeringen av. Å frivillig gi fra seg regjeringsmakt var for mange i Ap uhørt. Kommunevalget i 1999 gikk ikke bra, resultatet ble under 30 prosent. I boka forteller Stoltenberg om et «forferdelig landsstyremøte» på Gardermoen, der Jagland var forbannet over lekkasjer og forbød rådgivere og medarbeidere å gå på presseklubben Tostrup. Stoltenberg forteller i boka at det mer og mer gikk opp for han at det ville bli vanskelig å vinne nye valg med Jagland som fremste kandidat. Det var allerede en lederdebatt i gang, i partiet og mediene.