Da klokka klang

Det er tid for utdanning. Jim Roger Pettersen (30) studerer markedsføring. Og er stolt over å være barnebarnet til tater-Milla.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAN GÅR PÅ talerstolen under høringen om norsk romani-/ taterpolitikk som Den Norske Helsingforskomité onsdag arrangerte i Oslo. Jim Roger Pettersen sier at tidene forandrer seg. Det må taterne også. Nå vil han fronte utdanning. Han er en av svært få fra en tradisjonell taterfamilier som har tatt høyere utdanning. Det skyldes ikke at han er veldig spesiell. Det skyldes mislykket integreringspolitikk. Dessuten er skolegang noe mange tatere forbinder med mobbing. Andre er redde for å miste identiteten sin. Utdanning er noe fremmed.

– Norge er et utdanningssamfunn. Hvorfor skal ikke tatere ta høyere utdanning?

DET VANLIGE er å følge etter far, onkel og andre tatere med håndverksrelatert handel. Vår mann startet montasjefirma og solgte brannstiger Norge rundt. Men med oppmuntring fra eldre søsken skaffet han seg studiekompetanse og jobbet om kvelden. Tre år med markedsføring på BI har vært en døråpner – mot politikk og større samfunnsforståelse.

FORELDRE SOM SELV har ekstremt såre skoleminner, nekter å utsette sine egne barn for nye ydmykelser. Skolenes manglende oppfølging ved reising har vært – og er fortsatt – kritikkverdig. Taterne/ romanifolket er anerkjent som minoritet, men nektes i praksis å utøve sin kultur som reisende. Fra talerstolen krever Jim Roger satsing på omskolering og tilrettelegging slik at flinke håndverkere får skaffet seg fagbrev.

DET FINNES samfunnstopper med romani-/taterbakgrunn og topp utdanning. Disse er blitt helt norske, de har «glemt» historien sin eller anser den for å være høyst privat. Jim Roger familiehistorie står på trykk, han er som nevnt yngste barnebarn til Tater-Milla som Dagfinn Grønoset skrev bok i 1974. Og tater-Milla var dattera til selveste «taterhøvdingen» Stor-Johan.

BAK BI-STUDENTEN på Litteraturhuset henger et portrett av mora hans, Sofie Johansen, ei nydelig kvinne med et sterkt blikk. Straks Jim Roger begynner å snakke om familiehistorien, kommer følelsene. Og tårer. Sofie ble fratatt sine tre eldste barn. En sommerdag i 1955 kom Norsk misjon blant hjemløse til gressbakken på Skreia og tok fra Sofie som den gang bare var 20 år, tvillingene, ei jente og en gutt på to og en halv måned. Noen måneder sei- nere ble hun også fratatt den eldste gutten sin på to og et halvt år. Misjonens mål var jo å skille barna fra foreldrene, «å redde dem» fra omstreifertilværelsen. Sofie fikk fem barn til. Men misjonen påførte henne en livslang sorg. I salen er også tvillingene som ble stjålet fra mora i -55. Her sitter Norges nære historie. Men Jim Roger er optimismens stemme.

PÅ FØRSTE rekke spretter musikeren Bjørn Grannum opp med ei bok i hånda, den nye lærerboka «Midgard 7». Bjørn sier han er så glad, for endelig, endelig, i 2008, er også taternes historie anstendig fortalt i ei skolebok for grunnskolen. La det synke inn.