Da Lae så lyset

Byrådslederen måtte se Operaen, før han skjønte hvor kulturbyen skulle ligge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver morgen, når jeg kommer på jobb i Dagbladets nye lokaler i Bjørvika, bruker jeg et par minutter til å se ut av vinduet. Til venstre: Operahuset. Til høyre: Oslofjorden. Om noen få år skal man kunne se både Munch-museet og Deichmanske hovedbibliotek fra dette vinduet. Regjeringen og Oslo kommune tok beslutningen om flytting av de to institusjonene til Bjørvika i går.

Dette er gode nyheter, slett ikke bare for oss som har vårt daglige virke i Bjørvika (vi skal jo leve med containere og bråk og støv fra byggingen av senketunnel i flere år framover), men for byutviklingen i Oslo. Flytting av turistmagneten Munch-museet, som skal lokaliseres sammen med Stenersenmuseet, gjør området til et naturlig valfartssted for kunstinteresserte. Deichmanske vil omsider kunne bli et moderne bibliotek med spennende, audiovisuelle publikumstilbud i tillegg til den enorme boksamlingen.

En kulturplan for Bjørvika flytter sentrum mot øst og gjør de gamle spådommene om at «ingen» vil dra dit til skamme. Skepsisen var som kjent stor da Vestbanen ble vraket som operatomt, og Bjørvika fikk tilslaget. At huset ble bygd før trafikken var lagt i tunnel, skremte mange. Samtidig er det først nå, når operabygget ligger der i all sin marmorhvite prakt, at Erling Laes byråd klarte å forestille seg hvordan et helt område med kulturbygg ved fjorden kunne bli. Lae sa i går at han nå hadde sett lyset. Mannen er altså ingen kløpper i å lese byplantegninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Munch-museets nye bygg skal stå klart i god til før 2013, som er 150-årsjubileet for Edvard Munchs fødsel. Munch testamenterte 1100 malerier, 15.500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer til Oslo kommune, over halvparten av alle maleriene han lagde og samtlige grafiske motiver. Men museet har lenge arbeidet under håpløse kår. At rådville turister har slitt med å finne museet er én ting. Langt verre er trangboddheten, som sørger for at store deler av samlingen er henvist til kjelleren. At sikkerheten mildt sagt var mangelfull fikk museet smertelig erfare i august 2004, da «Madonna» og «Skrik» ble stjålet. Nye sikkerhetstiltak har krevd hele førti prosent av romarealet. Utfordringen nå må være å bygge et museum som både kler operaen og fjordbyen, har tilfredsstillende sikkerhet og samtidig er romslig nok til å vise en større del av samlingen.

Samtidig med vedtaket om flytting i går, bekjentgjorde kulturdepartementet at det ønsker å bygge et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen. Det betyr at man gir opp samlokalisering av de fem enhetene på Tullinløkka, og forklarer hvorfor kulturministeren så lenge har mumlet når han skulle svare på når arkitektkonkurransen blir utlyst. Hensikt med samlokaliseringen, etter modell av Washington og Wien – kan oppfylles på Vestbanen, der plassen er større, naboen er Nobels Fredssenter, og der nærheten til kinoer og teatre er stor. Det er en god løsning, men man kan undre seg hvorfor det var nødvendig å holde publikum, ansatte og arkitekter på pinebenken i årevis, før man omsider bestemte seg.

Og til dem som var bekymret for at Munch-museet skulle flytte fra Østkanten: Bjørvika og Tøyen ligger begge øst for Akerselva i bydel Gamle Oslo. Bjørvika er østkanten. I hvert fall i noen måneder til.