FARE PÅ FERDE?  På Haraldvangen leirskole møtes flyktninger og skoleelever. Foto: Øystein Søbye / Samfoto / NTB Scanpix
FARE PÅ FERDE? På Haraldvangen leirskole møtes flyktninger og skoleelever. Foto: Øystein Søbye / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Da leirskolen bestemte seg for å ta imot flyktninger, krevde bekymra foreldre ekstra vakthold

- Bør barna sove med låste dører?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da elever fra Stabekk skole i Bærum skulle på leirskole ved Haraldvangen, var foreldrene usikker på om sikkerheten var god nok.

Dette fordi leirskolen siden 21. september har vært midlertidig mottakssenter for flyktninger.

- Det dreide seg om en usikkerhet blant foreldre om barnas trygghet, forteller rektor ved Stabekk skole, Torleif Grendahl, til Dagbladet.

«Er sikkerheten på leirskolen oppjustert?», «er mottaket adskilt fra leirskolen?» og «bør barna sove med låste dører?» er spørsmål som bekymra Bærumsforeldre har stilt, ifølge Budstikka.

For å imøtekomme foreldrenes skepsis, sendte skolen med en ekstra voksen person for å skjerpe vaktholdet.

Ekstra vakthold - En voksen ble fritatt for sitt daglige arbeid, og snudde døgnet, blant annet for å gå nattlige runder på området, sier Grendahl.

Rektoren har forståelse for foreldrenes usikkerhet.

- Dette gjelder et møte med mennesker som har kommet til Norge etter å ha opplevd mye vanskelig. Foreldrene var utrygge på om noen av disse kunne ha med seg traumer fra fortiden, og hvordan dette kunne slå ut, forklarer Grendahl.

Grendahl tror noe av usikkerheten kan skyldes manglende informasjonen fra Haraldvangen.

- Det er foreldre som har syntes at informasjonen fra leirskolen har vært snau. Det var uklart om leirskolen hadde en egen vakt som gikk rundt på natten eller en våken resepsjonist. Derfor sendte vi med en ekstra person.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skoleelevene selv skal ikke ha uttrykt noen bekymring før oppholdet.

Informasjonen kunne vært bedre Haraldvangen leirskole har egen nattvakt på området, men opplyser til Dagbladet at det er opp til den enkelte skole om de vil ha med ekstra vaktfolk.

- Jeg forstår godt at foreldre er bekymret, de vet ikke hvordan organisasjonen er her oppe. De hører jo om andre episoder fra andre steder. Jeg synes ikke det er noe dramatikk i dette, en helt naturlig reaksjon, sier leirskolelærer Erlend Bleie.

Leirskoleelevene er adskilt fra flyktningene når det kommer til bo- og spiseforhold, men de deler visse fellesarealer seg imellom. Det er helt opp til leirskoleelevene om de vil ta kontakt med flyktningene.

- De er jo nysgjerrige på hverandre. Når vi har hatt aktiviteter for leirskoleelevene har flyktningene kommet bort for å kikke, sier læreren.

Språklige problemer begrenser kommunikasjonen, men det har ikke vært til hinder for konstruktiv interaksjon dem imellom.

- Det har bare vært positivt. Barna har hatt med seg ting til flyktningene. Klær og leker og sånn.

Leirskolen har fått med seg foreldrenes bekymringer, men sier at de kun har fått positive tilbakemeldinger i etterkant.

- Det har vært litt informassjonssvikt, kanskje det er problemet, innrømmer Bleie.

Ingen grunn til uro  Leirskoleoppholdet, som varte fra mandag til torsdag denne uka, oppsummeres som vellykket, både av rektor og leirskole.

- Det har ikke vært noen negative konfrontasjoner, tvert imot. Skoleelevene har tatt med seg gaver til flyktningene, som leker og klær.

- Jeg har ikke snakket med elevene etter at de kom hjem, men jeg vet at de spilte fotball med flyktningene på mandag ettermiddag, sier Grendahl.

I etterpåklokskapens ånd er det lett å si at de ekstra sikkerhetstiltakene var unødvendige.

Bleie oppfatter ikke foreldrenes bekymring som kritikk mot leirskolen, og understreker at det er viktig at foreldre føler seg trygge før de sender barna vekk. Leirskolen deler rektorens oppfatning av oppholdet som en suksess.

- Det har fungert veldig fint her oppe. Elevene som har vært her oppe har hatt det bra, og lært litt av det, samtykker Bleie.

Fornøyde foreldre I forkant av leirskolen samlet foreldrene til skoleelevene seg for å diskutere forutsetningene for oppholdet. Leder i foreldreutvalget (FAU) Per Arne Torbjørnsdal forteller om en engasjert gruppe foreldre med forskjellige meninger.

- Det var mange forskjellige oppfatninger, som vi forsøkte å ivareta. Det var de som var bekymret for flyktningenes tilstedeværelse, mens andre ønsket å la barna komme nærmere flyktningene.

- Noen så på dette som en mulighet, andre så på det som en utfordring. Det var viktig at foreldrene følte seg trygge da barna reiste.

I etterkant av oppholdet rapporterer Torbjørnsdal om fornøyde foreldre og elever.

- Mitt inntrykk er at skolen tok foreldrenes bekymringer på alvor. Foreldrene er takknemlige for at skolen har ivaretatt deres interesser på en god måte.

- Barna har hatt en god opplevelse, og kanskje vet de litt mer om flyktningsituasjonen nå, enn før.