INNSÅ VIKTIGHETEN: Da Martin Overvik fikk kjenne på behovet for amulansefly, valgte han selv å engasjere seg i den politiske debatten. Foto: Privat
INNSÅ VIKTIGHETEN: Da Martin Overvik fikk kjenne på behovet for amulansefly, valgte han selv å engasjere seg i den politiske debatten. Foto: PrivatVis mer

Ambulansetjenesten i Finnmark:

Da Martin (32) fikk telefon fra samboeren skjønte han at noe var galt: - Jeg håper de ikke lar det gå prestisje i en sak som handler om menneskeliv

Kaster seg inn i diskusjonen om ambulansefly. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går morges dro Martin Overvik (32) fra samboeren og sønnen på 3,5 måneder. Alt var som det pleide å være, skriver iFinnmark.

- Da jeg kom på jobb ringte plutselig telefonen. Jeg pleier aldri å svare på samtaler mens jeg snakker med kunder, men denne gangen så jeg ned og fikk med meg at det var hun som ringte. Jeg tenkte at det var ulikt henne å ringe og jeg fikk en følelse av at jeg måtte ta den, forklarer han til Dagbladet.

Martin Overvik skjønte knapt hva samboeren sa, men han forsto at hun hadde vondt i hodet.

- Jeg hev meg i bilen og satte kurs hjemover. Turen tok fem minutter og det er en ubehagelig følelse å ikke vite hva som skjer. Jeg vet at det er noe galt når folk ikke klarer å snakke. Hun hadde klart å legge sønnen vår på et trygt sted. Da jeg kom hjem lå hun ved siden av ham og holdt seg til hodet. Jeg ringte legevakta med en gang.

De sendte umiddelbart en ambulanse og personalet tok over. Overvik forteller at alt gikk kjapt og at de var veldig flinke. Samboeren skal i ettertid ha fortalt at hun hele tiden følte seg trygg.

Innså viktigheten

Ambulansepersonalet bestemte seg etter kort tid for å tilkalle det ene ambulanseflyet som sto tilgjengelig i Alta.

Samboeren til Martin Overvik ble sendt til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Der ble hun innlagt på nevrologisk avdeling fordi legene fryktet hodeskade.

- Det viste seg etter hvert at det ikke var noe alvorlig, men symptomene liknet symptomene ved et kraftig migreneanfall, noe som også minner om symptomene ved slag, drypp eller liknende. Man vet jo aldri hva det kan være. Nå er hun heldigvis hjemme og i god form, men man får seg et støkk, sier Overvik.

Det var etter at han selv fikk oppleve hvor viktig det er med tilgang på ambulansefly, at han valgte å fortelle om gårsdagens hendelse.

- Jeg hadde lest om saken i avisa samme dag, at Finnmark skal miste ambulanseflyet sitt, og det var spesielt at det skjedde like etterpå. Ofte leser man eller hører om ting, men man vier det litt for lite oppmerksomhet fordi man aldri har hatt behov for det selv. Nå håper jeg at alle som bor i Finnmark ser viktigheten av å beholde de ambulanseflyene vi i dag har. Nå er det jo sånn at jetflyet også kan lande i Alta, men hadde jeg bodd på et av småstedene hadde det ikke kunnet lande.

Vil erstatte ambulansefly med jetfly

Debatten om ambulansetjenesten i Finnmark har de siste månedene rast.

Helse Nord og direktører i norske helseforetak kom i mai med en innstilling som medfører at ett av Finnmarks tre ambulansefly skal erstattes med jetfly.

I dag er to av de tre ambulanseflyene stasjonert i Alta, det ene med døgnbemanning og det andre som et dagfly. Det siste ambulanseflyet står i Kirkenes, det har også døgnbemanning.

Jetflyet skal erstatte Altas ene ambulansefly, dagflyet, og planen er at det skal stasjoneres i Tromsø fra 2019.

- Jeg opplevde det nært og synes folk skal få høre om det

Flere lokalpolitikere og leger har i lengre tid argumentert mot endringen.

De mener at det å erstatte ett av ambulanseflyene med jetfly vil kunne føre til at beredskapen svekkes og at pasienter med behov på akutt hjelp, ikke vil være garantert den samme hjelpen som de i dag får.

Jetflyet vil bare kunne lande på flyplass i Alta, Lakselv og Kirkenes, og de mindre flyplassene kan dermed ikke betjene flyet på lik linje som med ambulanseflyene.

- Jeg har ikke engasjert meg mye i politikk før, jeg har hatt mine meninger, men jeg har aldri skrevet om dem. Da jeg opplevde det så nært som jeg gjorde i går, syntes jeg imidlertid folk skulle få høre om det, sier Martin Overvik (32) fra Alta til Dagbladet.

- Vi kommer til å miste pasienter

Det er nettopp pasienter som opplever hjerneslag som er blant de mest utsatte når dagflyet erstattes med jetfly, mener Jan Eggesvik, kommuneoverlege i Lebesby og Gamvik kommuner.

Eggesvik kommer opprinnelig fra Oslo, men har bodd i Alta i 30 år. Tidligere har han fungert som medisinsk leder for ambulanseflyene i 13 år.

- Der hvor jeg jobber er det 36 mil til nærmeste sykehus, i tillegg til tre fjelloverganger. Det er som om Oslo skulle hatt nærmeste lokalsykehus i Røros. Fra desember og ut april hadde vi 66 dager med kolonnekjøring og ti dager med full veistenging. Så prøver Helse Nord nå å si at vi skal ta alvorlige hastesaker med ambulansebil, sier Eggesvik til Dagbladet.

Han forteller at de i 1988 hadde hele fire ambulansefly i bruk: To på døgnvakt i Kirkenes og to i Alta.

- Poenget med det var å utjevne forskjellene mellom distrikt og sentrale strøk. Man så at flyene hadde lav responstid og at de kunne lande på alle kortbaneplassene. De kan fly over uvær og lande i uvær, det kan ikke helikoptre, som de mener at vi nå skal bruke i større grad. Samtidig bruker helikoptre dobbelt så lang tid.

Han opplyser at responstiden (tiden det går før pasient får kontakt med ambulanse) i dag ligger på inntil én time ved akutturer og på fire til seks timer ved hasteturer. For hans pasienter kan responstiden bli inntil åtte timer om vinteren, dersom de må fraktes i bil.

- Man er avhengig av umiddelbar transport ved fødselskomplikasjoner og ulykker. Ved for eksempel slag kommer vi til å miste flere pasienter, fordi de ikke får rask nok behandling.

- Kanskje trenger man en vekker
32 år gamle Martin Overvik sier at han ikke ser poenget med å gjøre om på tilbudet når alle innad i fagmiljøet er enig i at det er en risiko.

- Det er ingen vits i å fikse noe som ikke er ødelagt. Jeg håper de ikke lar det gå prestisje i en sak som handler om menneskeliv. De må skjønne at vi har mer bruk for propellflyet enn jetflyet. Geografien i Finnmark er helt spesiell. Kanskje må man få en vekker for å skjønne viktigheten. Ingenting tilsa at det som skjedde med samboeren min kom til å skje.

Også Mette Elisabeth Eriksen, Pasient- og brukerombud i Finnmark, er opprørt over endringen.

- Jeg reagerer på at dette i det hele tatt er foreslått. Jeg skjønner ikke argumentasjonen. Vi har i prinsippet tre flyplasser som kan betjene dette jetflyet og det betyr at alle de andre kortbanenettverkene ikke kan betjene det. Alle de oppdragene som luftambulansen har i Finnmark fungerer på en helt annen måte enn i resten av landet. Vi har bare to sykehus og vi er prisgitt det tilbudet. Dette gjør meg veldig bekymret, sier hun til Dagbladet.

Eriksen forteller at det er avtalt et møte med Helse Nord i slutten av september.

- De har fått masse motstand, ingen her har sagt at de er fornøyde. Det er veldig rart at man ikke hører på fagfolk som har jobbet med dette lenge. Da må man legge til jetflyet i det eksisterende tilbudet, heller enn å trekke fra et ambulansefly. Jeg forstår det bare ikke.

Direktør i Helse Nord: - Ikke hold i kritikken

Kommuneoverlege Jan Eggesvik forteller at han for to dager siden var på møte i Tromsø.

- For første gang møtte de faglige rådgiverne fra Helse Nord opp. De sa rett ut at responstiden til småflyplassene sannsynligvis kommer til å gå opp. Dagflyet som nå skal bort inngår i vår beredskapstjeneste som i dag er den vanskeligste beredskapstjenesten i landet.

Når Dagbladet oversender Helse Nord spørsmål om saken, sender administrerende direktør Lars Vorland en kronikk tilbake. Der skriver han blant annet:

«Først av alt er det viktig å klargjøre at ambulansefly ikke er en lokal utrykningsressurs, men en nasjonal ressurs som benyttes på tvers av regioner og helseforetak. Etter en medisinsk prioritering av oppdragene. [...] Ved innfasing av jetfly vil Luftambulansetjenesten fortsatt være tre kortbanefly med operativ nærhet for befolkningen i Finnmark. I sum økes antall flyressurser med 0,5 fly. Alle ambulanseflyene i Norge koordineres enhetlig av flykoordineringssentralen (FKS) i Tromsø, etter en medisinsk prioritering (AMK Tromsø). [...] Noe av den kritikken som er kommet, er at den akuttmedisinske beredskapen for kystkommunene blir svekket ved at dagflyet i Alta flyttes til Tromsø, konverteres til jetfly og gjøres døgnbemannet. Dette er en kritikk som det ikke er hold i. Det er fortsatt tre kortbanefly i operativ nærhet til Finnmark. Samtidig som nesten halvparten av Finnmarks befolkning sokner til en langbane-flyplass hvor jetfly kan operere. At beredskapen for kystkommunene blir svekket i anbefalt løsning, er dermed ikke et syn som jeg kan si meg enig i».

- De har ikke utført noen risikoanalyse som tar for seg det Vorland snakker om. Vi er opptatt av responstiden, og det svarer de ikke på. De sier, uten å ha dokumentasjon for det, at ting kommer til å bli bedre. Jeg har snakket med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Tromsø og de sier at det er ikke er utarbeidet en risikoanalyse på prehospital responstid, sier Jan Eggesvik.

Utfordrer helseministeren

Flere politikere har den siste tida sendt inn skriftlige spørsmål til Bent Høie.

Ketil Kjenseth (V), medlem av helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, skriver følgende:

«Når et samlet medisinsk fagmiljø i Finnmark er sterkt kritisk til de endringene som Helse Nord har foreslått i luftambulanseberedskapen i Finnmark, hvilke utredninger vil ministeren da iverksette for å være sikker på at beredskapen i Finnmark ikke svekkes i forhold til dagens nivå? Dersom utredningen viser at beredskapen vil bli svekket, vil helseministeren gripe inn og sørge for at Finnmark beholder dagens beredskap med tre ambulansefly stasjonert i Finnmark?»

Videre understreker han at det er viktig at Høie kan garantere at pasientsikkerheten i Finnmark ikke svekkes, som følge av endringene.

«Helse Nord RHF opplyser at de har gjennomgått og analysert ulike scenarier for behov, kapasitet, flytyper og stasjonering i forbindelse med ny strategisk plan for ambulanseflytjenesten 2019 – 2030. Basert på denne gjennomgangen, har Helse Nord RHF foreslått å forsterke tjenesten ved å gjøre om et dagfly til døgnfly av typen langdistanse. Ved å prioritere jetfly til de lange strekningene, vil det, ifølge Helse Nord RHF, frigjøre betydelig tid til å fly på kortbanenettet med propellflyene», skriver Bent Høie i svaret sitt.