GLAD VINNER: Dalai Lama får fredsprisen av Nobelkomiteens leder Egil Aarvik i 1989. Litt senere ble munken bedt til sengs.  FOTO: Inge Gjellesvik / NTB / SCANPIX
GLAD VINNER: Dalai Lama får fredsprisen av Nobelkomiteens leder Egil Aarvik i 1989. Litt senere ble munken bedt til sengs. FOTO: Inge Gjellesvik / NTB / SCANPIXVis mer

Da Nobelkomiteen ba Dalai Lama til sengs

- Deres hellighet, skal vi gå til sengs?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også: - En skam for menneskeheten at Norge ikke vil møte Dalai Lama (krever Pluss-abonnement)

Året var 1989. Det var Nobelkomiteens leder, Egil Aarvik, som skulle be fredsprisvinneren Dalai Lama til bords. Men den tidligere predikanten i Indremisjonsselskapet snublet i engelsken, og inviterte i stedet en forundret hellighet til køys, før han fikk rettet det, og understreket at det var til bords han mente.

Ber til seg selv Under middagen på Grand Hotell var den sterkt troende Aarvik ivrig i å konversere tibetanernes åndelige leder, og spurte ham om hva hans tro på gud betød for ham. Men Dalai Lama svarte unnvikende.

- Men du ber, ville Aarvik vite.

- Ja, jeg ber, men mest til meg selv, svarte Dalai Lama.

For buddhisten Dalai Lama var ikke helt på det samme åndelige nivået som indremisjonspredikanten fra Norge, Kr.F, og Nobelkomiteen. Den 14. reinkarnerte Dalai Lama trodde ikke så mye på den kristne frelseren, men desto mer på reinkarnasjon, meditasjon og mental trening.

- Viktig pris Nobelkomiteens mangeårige sekretær, Geir Lundestad, humrer. I 2012 ble Lundestad intervjuet her i Dagbladet om hans ti på topp av komiske tildragelser i fredsprisens navn. Historien om Dalai Lama og Egil Aarvik hører definitivt med her.

Men mer alvorlig enn Egil Aarviks teologiske tilnærmelser under middagen, var de politiske reaksjonene til tildelingen av prisen til Dalai Lama.

Kina protesterte høylydt mot at prisen gikk til mannen som kinesiske tibetanere oppfattet som sin leder.

- Prisen til Dalai Lama var viktig. Men enda viktigere var prisen til Liu Xiaobo i 2010. Den var viktig fordi den gikk inn i en politisk prosess, en prosess som er viktig. Jeg får mer og mer tro på at ettpartistaten ikke kan overleve. Jeg tror det kanskje er det viktigste tegn i tida, sier Lundestad.