Da pappa kom hjem

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ HAR VI fått verdens første stortingsmelding om menn. Det er gledelig, og sier noe om kontinuiteten i likestillingsarbeidet i Norge. Ambisjonene i meldingen viser hvor mye tida har endret seg siden mannsrolleutvalget satt sammen på 80-tallet. Slagordet var den gangen med rette «Pappa kom hjem» – knappe én prosent av fedrene tok ut pappaperm. I dag tar ni av ti fedre med rett til fedrekvote ut pappapermisjon. Det forventes en annen innsats av mannen på hjemmebane. Og den viktigste endringen: Mannen ønsker det selv.

DET HAR blitt sagt at det er tvangen i fedrekvoten som gjør fedre frie. Sagt på en annen måte: Sannsynligheten for at fedre tar ut kvoten sin, øker dramatisk om det er en ferdigforhandlet rettighet. Regjeringen utvider fedrekvoten i foreldrepermisjonsordningen til 14 uker. Vi så gjerne at statsråden var enda mer offensiv. En undersøkelse viser at sju av ti spurte vil tredele fødselspermisjon. Det innebærer at mor og far får reservert en tredjedel, og at de selv velger hvordan de vil fordele den siste delen. Det synes altså som om regjeringen har ryggdekning i befolkningen til å gå lenger enn de gjør i denne meldinga. Den mest nedslående nyheten er likevel bruddet på pappapermløftet fra Soria Moria-erklæringen. Her het det at regjeringen ville sikre at fedre fikk en selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger. Dette løftet innfrir ikke barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Men hun viser til at hun vil utrede det. Vi mener det er opplagt at fedre skal ha selvstendig opptjente rettigheter til permisjon.

SAMLET SETT inneholder likevel denne meldingen mange gode intensjoner. Regjeringen foreslår blant annet å utvide likestillingslovens adgang til positiv særbehandling av menn, slik at den også omfatter pleie – og omsorgssektoren. Vi ser gjerne at menn tar i et tak på gølvet i disse yrkene. I dag er de som kjent stort sett bare representert på toppen.