«ETNISK RENSNING»: FN karakteriserer den humanitære katastrofen som utspiller seg i delstaten Rakhine i Myanmar som «etnisk rensning». Siden slutten av august har over 500 000 mennesker fra rohingya-minoriteten i Myanmar flyktet til Bangladesh. Foto: Reuters / NTB Scanpix
«ETNISK RENSNING»: FN karakteriserer den humanitære katastrofen som utspiller seg i delstaten Rakhine i Myanmar som «etnisk rensning». Siden slutten av august har over 500 000 mennesker fra rohingya-minoriteten i Myanmar flyktet til Bangladesh. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Rohingya-forfølgelsen i Myanmar:

Da rohingya-moren ble voldtatt, tenkte hun bare på sønnens liv: - De sparket ham som en fotball

Over 500 000 rohingyaer har flyktet fra myanmarske myndigheters vold. «Etnisk rensing», mener FN.

(Dagbladet): - Jeg ble voldtatt for 13 dager siden.

Det sier 21 år gamle Ayesha Begum til TV-kanalen al-Jazeera. Hun er én av over 500 000 såkalte rohingyaer, en muslimsk minoritet, som har flyktet fra Myanmar den siste tida.

Det rohingyaene flykter fra er vold og forfølgelse fra myanmarske myndigheter, ved militæret, og andre grupper. Det de flykter til er provisoriske flyktningleirer i nabolandet Bangladesh.

Der, i relativ trygghet, har mange av flyktningene valgt å fortelle sine historier til omverdenen. Om forfølgelsen FN beskriver som «etnisk rensing».

FLYKTNINGKRISE: Over 500 000 rohingya-muslimer har flyktet fra undertrykkelse i Myanmar. Det betyr fullstendig overbelastede flyktningleire i nabolandet Bangladesh. Video: CNN / AP. Vis mer Vis mer

- Redd for at barnet mitt var død

21 år gamle Ayesha Begum hevder overfor al-Jazeera at hun ble voldtatt av myanmarske soldater, da de inntok landsbyen Tami i delstaten Rakhine.

Det er i denne delstaten de aller fleste rohingyaene i Myanmar bor, og nå flykter fra.

Begum forteller til TV-kanalen at hun satt og spiste middag med familien, da soldatene kom inn i huset og tvang familien inn i et rom. Der skal soldatene, ifølge Begum, ha revet hennes baby fra henne og sparket ham «som en fotball».

Så skal de ha revet av klærne til den 21 år gamle moren og voldtatt henne. Én etter én.

- Det føltes som de skulle drepe meg. Jeg var redd for at barnet mitt var dødt, sier Begum til al-Jazeera.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes historie er ikke unik.

Frykter 60 døde i båtforlis

Nøyaktig hvor mange rohingyaer som har blitt drept, er uvisst. Et anslag fra 10. september viste at minst 400 sivile rohingyaer hadde blitt drept siden sammenstøtene begynte i slutten av august.

Siden da har flere blitt drept. Trolig har enda flere mistet livene sine i flukten fra Rakhine-delstaten i Myanmar og til Bangladesh.

Seinest i går kom det meldinger om et båtforlis utenfor Bangladesh som krevde minst 23 menneskeliv. Om bord i båten var det rohingyaer på flukt.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) frykter at så mange som 60 personer døde i båtforliset, men har ikke kunnet bekrefte det. Mange av de døde og savnede er kvinner og barn.

- Utenfor for vår fatteevne

Det de flyktet til, var leirer som Balukhali og Cox's Bazar i Bangladesh. Leire uten blant annet toaletter, infrastruktur eller nok sengeplass til alle.

Leire hvor hjelpeorganisasjoner ikke klarer å komme seg raskt nok, eller møte det enorme behovet for hjelp raskt nok.

- Det er i en størrelsesordenen utenfor vår fatteevne, sier Kate White, Leger Uten Grensers direktør i Bangladesh, til The New York Times om den humanitære katastrofen.

- Dette er et lite stykke land. Vi klarer faktisk ikke å oppjustere leiren raskt nok, sier hun.

Ikke alle har flyktet fra delstaten Rakhine, og det er også et stort behov for humanitært hjelp her. Der er det imidlertid vanskeligere for internasjonale hjelpeorganisasjoner å komme seg fram til.

Flyktninghjelpen er blant de norske bistandsorganisasjonene som aktivt jobber for å få tilgang til Rakhine.

Rohingya-opprørere

Masseflukten begynte da Myanmars hær iverksatte en større militæraksjon i Rakhine 25. august.

Offensiven ble igangsatt etter at opprørere fra blant annet organisasjonen ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) gikk til angrep på politistillinger.

FN-sjef António Guterres har karakterisert det som foregår i Rakhine som etnisk rensing.

Andre rettighetsgrupper hevder Myanmars hær har brukt ARSAs angrep som dekkhistorie for en plan om å tvinge de om lag 1,1 million rohingyane i landet ut av Rakhine.

Dette har Aung San Suu Kyis regjering benektet. De betegner opprørerne som «ekstremistiske terrorister», som vil innføre islamsk styre i en del av delstaten Rakhine. De hevder også gruppa omfatter krigere som har trent med pakistansk Taliban.

Aung San Suu Kyi har imidlertid fått krass kritikk av verdenssamfunnet for sin håndtering av konflikten. Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991.