Europakommisjonens forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka fram og tilbake har fått «ja» i flere instanser, men er foreløpig ikke vedtatt.
Derfor må du inntil videre belage deg på å forholde deg til sommer- og vintertid. I EU/EØS er hovedregelen at sommertida starter klokka 02 siste søndag i mars, og slutter klokka 03 siste søndag i oktober.
I 2021 betyr det at klokka skal stilles én time fram natt til søndag 28. mars.
Derfor stiller vi klokka
Etter dagens system regnes vintertid som «normaltid». Sommertid ble innført i en rekke europeiske land i 1916.
Hensikten var at vi skulle få lys en time lengre på kveldene i sommerhalvåret, slik at dagslyset ble bedre utnyttet i den perioden av døgnet folk normalt er våkne.
Norge testet ordningen i flere perioder fra 1916, før den ble fast inventar fra 1980.
Tidsminister Iselin Nybø (V) beklaget på det sterkeste overgangen til vintertid i oktober, da coronaåret 2020 ble én time lengre.
Til gjengjeld blir nå mars 2021, med høye smittetall og strenge restriksjoner flere steder, én time kortere.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger