RØRT : Willt Brandt ved Brandenburger Tor for 25 år siden. Det var den største dagen i den tyske politiske gigantens liv. Foto: William Mikkelsen.
RØRT : Willt Brandt ved Brandenburger Tor for 25 år siden. Det var den største dagen i den tyske politiske gigantens liv. Foto: William Mikkelsen.Vis mer

Da tårene trillet fra Willy Brandts kinn

Dette ikoniske bildet av Berlin-murens fall ble tatt av Dagblad-fotograf William Mikkelsen for 25 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen personifiserer den delte byen Berlin mer enn Willy Brandt (1913 - 1992). Han var borgermester i Berlin da muren ble bygget i 1961, og han var forbundskansleren som på 1970-tallet ville bygge broer til Østtyskland og Sovjetunionen, Brandt var arkitekten for det som ble kalt «ostpolitik». Dagen etter natta da Berlin-muren falt, var også Willy Brant ved muren, og William Mikkelsen var en av dem som oppdaget ham.

- Folk ropte Willy
- Jeg gikk oppe på muren da jeg oppdaget ham. Han var sammen i ei gruppe med sikkerhetsfolk midt i trengselen. Jeg hoppet ned fra muren, det var høyt og gjorde jævlig vondt. Jeg hilste på Brandt på norsk. Han svarte tilbake på norsk, sier Mikkelsen

Mikkelsen sier at det ble helt stille ved Brandenburget Tor da folk oppdaget hvem som var til stede. Folk hvisket til hverandre, og var stille, i respekt for mannen alle visste var «Herr Berlin».

- Så begynte folk å rope Willy, Willy. Da kom tårene, de trillet ned over Willy Brandts kinn. Han var utrolig rørt. Da tok jeg bildet, sier Mikkelsen, som nå ikke lenger jobber i Dagbladet, og bor i Drøbak.

Europas største dag
Dagbladets Tyskland-korrespondent Håkon Lund skrev denne ingressen etter at han møtte Willy Brandt ved Brandenburger Tor 10. november for 25 år siden:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For en vakker dag, for berlinere, for tyskere og for frihetselskende over hele verden. Jeg greier ikke å skjule at jeg er beveget. Jeg har ventet på denne dagen i 28 år, sa Brandt til Dagbladets korrespondent. Men Brandt hadde også perspektiver midt i lykkerusen.

- Dette er den største dagen i Europa etter krigen. Som berliner har jeg aldri kjent et lykkeligere øyeblikk enn i dag, sa Brandt til Dagbladet. Artikkelen hadde tittelen: «Den største dagen i mitt liv». Den samme tittelen - med Mikkelsens bilde - prydet Dagbladets førsteside.

Nordmannen Brandt
William Mikkelsen vant norske pressefotografers Årets bilde i 1990 for bildet av Brandt, og bildet til Mikkelsen pryder veggen i Brandt-stiftelsens lokaler ved Brandenburger Tor i en kopi på tre ganger fire meter.

- Brandt ringte meg en gang, og ba meg om å få bruke bildet i ei bok. Det fikk han selvsagt, sier Mikkelsen.

Selvsagt ringte Brandt, for det var pressemann han var, i de korte åra han ikke var politisk aktivist og politikker. Arbeidsplassen var Youngstorget i Oslo, der Brandt jobbet i Arbeiderbladets utenriksredaksjon. Som flyktning kom Brant til Norge etter Hitlers maktovertakelse i 1933, og ble norsk statsborger. Sosialdemokraten Brandt fikk tette bånd til ledende arbeiderpartifolk, og jobb i det sosialdemokratiske regjeringsorganet. Blant annet dro han tilbake til Tyskland under falsk norsk identitet, og rapporterte fra Hitlers diktatur til Arbeiderbladets lesere.

Borgermesteren
Men det var ikke før etter krigen at lübeckeren Brandt ble berliner. Han kom til Berlin som presseattache ved den norske ambassaden. Men bortsett fra at Brandt fikk tre barn med norske Rut, var Brandts norske eventyr snart over.

Willy Brandt klatret i det sosialdemokratiske partiet SPD, og i 1957 ble han borgermester i Vest-Berlin. Da østtyskerne bygde muren i 1961 var Brandt med på å organisere luftbrua med forsyninger som holdt liv i innbyggerne i byen som plutselig ble buret inne og isolert fra sitt omland.

I 1963 sto Brandt ved president John F. Kennedys side da den amerikanske presidenten viste berlinerne sin solidaritet, og holdt sin kanskje mest kjente tale med ordene «Ich bin ein Berliner».

Men den virkelige berliner var Willy Brandt. Og Dagbladet møtte ham på hans største dag.