Dagbladet 130 år

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag er Dagbladet 130 år. I et slikt tall ligger det mye historie, men framfor alt: Levende konsekvens. Avisas grunnholdninger gjennom disse årene har vært stabile i en grad som er uvant i vår tid. Det handler om skepsisen til private og offentlige makthavere, troen på at standpunkt, debatt og politisk styring kan endre samfunnet, den rasjonelle posisjon i forhold til overtro og luftige verdier, kampen for sosial sikkerhet, likhet og menneskelig verdighet, og en forståelse for nasjonale verdier, som ikke stenger verden ute. Avisa har vært stemme og arena for det radikale Norge. Det er Dagbladets viktigste historiske forpliktelse.
  • Men viktigere enn forpliktelser er det levende livet. Det er derfor ingen grunn til å legge skjul på at Dagbladet stadig beskyldes for å leve mellom kommersialisme og kultur, mellom utropet og ettertanken. Altså en tilværelse mellom barken og veden. Men det er jo der sevjen er! For oss er det en styrke, ikke en svakhet, når avisa kan lytte til - og føre samtale med - alle lag av folket. En levende avis kan ikke bare være en pågående øvelse i måtehold, et seminar om balanse eller en budbringer i filttøfler. Den må våge å nå mange, være omstridt og klar - også når det koster.
  • Noen vil hevde at dette er en avleggs rolle i et samfunn hvor mediene tilsynelatende er mer åpne og tolerante enn noen gang tidligere. Alle standpunkter slipper jo til overalt. Men det er lett å glemme hvor ensrettet og manipulerende den overveldende majoriteten av norske aviser var under den kalde krigen. Eller at det bare er drøyt to år siden Lund-kommisjonen slo hull på forestillingen om den demokratiske idyllen i dette landet.
  • Den uavhengighet som det meste av norsk presse og kringkasting i dag påberoper seg, er ingen garanti for at journalistikken og debatten vil ha et åpent ansikt også i framtida. Én ting er de farer som ligger i den pågående eierkonsentrasjonen i pressen, og mediekonsernenes grep om både aviser og TV-selskaper. I det finnes en mulighet for journalistisk og politisk harmonisering hvor økonomiske mål er overordnet. Like viktig er at tidas åpenhet langt på vei er blitt et regigrep, et offentlig teater hvor dramaturgi, rollelister og innhold er sørgelig forutsigbare. Det er viktig å merke seg at dette skjer samtidig med at partiene og de folkelige organisasjonene forvitrer, og at mange intellektuelle skyr den offentlige scene. I seg selv er dette bidrag til at debatten blir smalere og mer ufarlig. Falsk uavhengighet og åpenhet kan faktisk bidra til ensretting.
  • I et slikt klima utvikles lett medieskapte konsekvenser hvor viktige spørsmål ikke kommer på dagsorden. Vi ser det tydelig i den kritikkløse holdningen til den liberalistiske markedsøkonomien som er i ferd med å oppheves til naturlov. Dette bidrar ikke bare til å skjule viktige motsetninger i samfunnet, men også til å undergrave mulighetene for styring av utviklingen.
  • Ved inngangen til et nytt årtusen er det derfor viktig å holde fast ved at det er deltakelse og ytringer som skal skape framtida. Hvis ikke reduseres vi til konsumenter. Dagbladets rolle i dette er å formidle det uavhengige standpunkt og samtidig være gjestfri. Også når det strider mot eiernes interesser eller lesernes holdninger. Det er likegyldigheten som er farlig, ikke motsetningene.