Dagbladet brøt ikke egne regler

I går ble rapporten fra Dagbladets interne gjennomgang av Tønne-saken framlagt. Den konkluderer med at avisas reportasjer og kommentarer har holdt seg innenfor pressens Vær varsom-plakat og Dagbladets eget etiske regelverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les hele rapporten

Rapporten er et dokument på 56 sider som gjennomgår Dagbladets dekning av Tønne-saken dag for dag fra 4. desember 2002.

Noen av problemene som reises er om Tønne fikk den tilsvarsrett han hadde krav på. På dette punktet heter det at «bredden av motforestillinger kan diskuteres». Ellers blir det fastslått at reportasjene ikke var kampanjepregede. Det framgår også at mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var slik Dagbladet ønsker å framstå i en løpende nyhetssak.

RAPPORTEN FREMMER tre konkrete forslag:

1) Man ønsker å utvide de interne etiske forsiktighetsreglene i saker som berører æresfølelsen. I pressens Vær varsom-plakat heter det i dag:

«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

2) De tre medlemmene i Dagbladets interne arbeidsgruppe foreslår et tillegg som skal gjelde avisas husregler:

«Når en sak krever at omtalen går inn på en persons integritet eller på andre måter må omtale private forhold som kan ramme æresfølelse og/eller menneskeverd, skal det vises ekstra varsomhet, selv om slik omtale føles berettiget og nødvendig. Særlig skal det legges vekt på at presentasjon av saken ikke unødig bidrar til å øke en allerede sterk belastning på den omtalte.»

Rapporten uttrykker også ønske om at Dagbladets etiske husregler blir tilgjengelig for offentligheten på Internett.

3) Et tredje forslag er at Dagbladet bør vurdere å innføre en ordning med redaksjonelt leserombud, slik det praktiseres i amerikansk og britisk presse. Ombudet er en uavhengig person som kan fungere som lesernes første kontaktpunkt når de vil fremme en klage mot den journalistiske virksomheten eller ta kontakt på annen måte.

FAKTA

  • Dagbladets arbeidsgruppe ble nedsatt av sjefredaktør John O. Egeland da den såkalte Tønne-saken endte med at Tore Tønne tok sitt liv den 20. desember 2002.
  • Arbeidet har vært ledet av fungerende nyhetsredaktør Lars Helle med journalist Inger Bentzrud og redaksjonssjef Peter Raaum som øvrige medlemmer.
  • Hovedoppgaven var å vurdere avisens dekning i forhold til Vær Varsom-plakaten og Dagbladets etiske regler.
  • Også Norsk Presseforbund har nedsatt et utvalg som skal granske Tønne-saken. Medlemmene er medieforsker Svein Brurås, historiker og journalist Guri Hjeltnes og forsker Henrik Syse, som arbeider med etikk ved Institutt for fredsforskning.
  • Presseforbund-utvalget skal etter planen presentere sin rapport i midten av mai.

  • En personalkonflikt i firmaet.
  • Et honorarkrav fra Tore Tønne for Kværner-jobbing rettet til BA-HR, og påstander om at Tønne hadde et lån hos Aker RGI mens han var statsråd.
  • En faktura fra BA-HR stilt til RGI i forbindelse med «prosjekt Northstar» - samt to sett timelister for den samme jobben.

    Det heter i rapporten: «Når pressen får innsyn i interne dokumenter skyldes det nesten alltid at noen har interesse av det. Faren for å bli brukt i en maktkamp var derfor klart til stede. Det ble derfor foretatt en løpende avveining mellom dette og de allmenne hensyn som talte for publisering.»

    To uker før den første artikkelen om det som skulle bli Tønne-saken kom på trykk, nedsatte redaktørene et lag med tre journalister med til sammen 90 års presseerfaring.

    De skulle inn til kjernen av norske maktstrukturer:

    Onsdag 4. desember sto det i Dagbladet:

    «En tidligere Ap-statsråd fikk 1,5 millioner kroner for seks ukers innsats da Norges mektigste næringslivsleder kuppet Kværner, og et av landets største advokatkontorer gikk langt for å kamuflere honoraret.»

    Da artikkelen ble skrevet var det ingen i Dagbladet som visste at Tore Tønne i samme periode hadde mottatt etterlønn. Dette ble først kjent dagen etter, blant annet gjennom en telefon til Statsministerens kontor.

    Det som først og fremst var en BA-HR-sak, ble nå «Tønne-saken».

    Fundamentet i arbeidet var en lang rekke intervjuer som etter hvert ble satt på trykk. I tillegg ble det benyttet to advokater til å gjennomgå sakens dokumenter. Medarbeiderne fikk etter hvert også en strøm av henvendelser fra publikum som ønsket å tipse om relevante forhold. Ved to anledninger ble det søkt råd hos revisor for å få forsikring om at de regnskapsmessige sidene av materialet var riktig tolket.

    EN INNVENDING i debatten etter Tore Tønnes selvmord har vært at saken ble unødvendig repeterende. Ble de kritikkverdige forholdene gjentatt og gjentatt på en uttværende måte som etter hvert tok form av offentlig gapestokk? I rapporten heter det: «Enhver avis, ikke minst en løssalgsavis, må legge vekt på at svært mange av leserne ikke kjøper avisa hver dag og at alle ikke leser alt i en avis. Derfor er det nødvendig - særlig i en sak under utvikling - å oppdatere nye lesere om hva som er kommet fram av viktig informasjon.»

    I ETTERTID har venner og familie påtalt at Tønne ble framstilt som løgner. Kritikken er basert på det eneste intervjuet Tønne ga til Dagbladet, og som ble trykt tirsdag 17. desember under tittelen «Fortalte ikke sannheten». Rapporten redegjør for oppslaget og arbeidet som ble utført i Dagbladets redaksjon: Intervjuet var gjennomført to uker tidligere, og det ble offentliggjort for å vise hvor vanskelig det var å få ut korrekt informasjon, og for å dokumentere at Tønne forsøkte å tildekke omstendigheter rundt tre konkrete forhold: Honorarkravet han sendte til BA-HR, arbeidet som ble utført i forbindelse med Aker Maritimes overtakelse av Kværner og Tønnes private låneforhold til Aker RGI. Rapporten klargjør blant annet de bestrebelser som ble gjort for å få godkjent sitatene som kom på trykk. Et uttrykkelig ønske fra Tønne om å endre en formulering - som var registrert på lydbånd - ble imøtekommet.

    TILSVARSRETTEN er som tidligere nevnt et problem rapporten vier stor oppmerksomhet. Det framgår her at Tore Tønne bare en dag lot seg intervjue av Dagbladet (to telefonintervjuer 3. desember, dagen før første sak sto på trykk), og han ga deretter bare to intervjuer - til Dagens Næringsliv og NRK. Dermed ble flere artikler stående uten tilsvar fra Tønne. Det heter i rapporten: «Problemet var jo ikke at Tønne ikke fikk komme med sin versjon, problemet var at han ikke ønsket å snakke.»

    Om tilsvarsretten generelt heter det i rapporten at «det kan diskuteres om Dagbladets redaksjon burde bruke enda flere ressurser på å hente inn motforestillinger rundt noen av sakens temaer. I forhold til den såkalte dobbeltlønna kunne det kanskje vært brukt enda mer tid på å finne en advokat, arbeidslivsjurist e.l. som ikke trakk direkte analogi til trygdemisbruk.»

    Dagbladets interne rapport omtaler også avisas kommentarer. Her er oppfatningen klar: «Kommentarmaterialet viser en svært høy bevissthet i valg av vokabular og bastante konklusjoner. På et par punkter nær, leser vi det som en øvelse i forsiktighet og underdrivelser.»

    TIL SLUTT tar rapporten opp et overordnet etisk problem: Hvordan skal en avis kunne løfte slike spørsmål opp, samtidig som enkeltmennesker skal beskyttes mot sterk publisitet? Svaret er formulert på denne måten: «Evnen til å sette seg inn i den ensomhet eller nakenhet et offer føler, uavhengig av skyld, usannhet eller grad av overrumpling bør være et tema redaksjonen setter på dagsordenen.»

DEN INTERNE rapporten gir et innblikk i hvordan en avisredaksjon arbeider med en slik nyhetssak: I slutten av november 2002 fikk Dagbladet tilgang til en rekke dokumenter som stammet fra advokatfirmaet BA-HR. Disse dokumentene omhandlet i hovedsak tre forhold:

ETIKKDEBATT: - Den tragiske utgangen på Tønne-saken gjør det helt nødvendig at mediene nå ser på forholdet mellom maktkritisk journalistikk og virkningen på den som kommer i søkelyset, sier Dagbladets sjefredaktør John O. Egeland. Bildet er fra gårsdagens møte der Dagblad-ansatte ble orientert om konklusjonene i rapporten.