Dagbladet felt for reportasje om Kadhafis familie

Dagbladet brakte 7. november i fjor en reportasje om Muammar Kadhafis sønn Hannibal, svigerdatter Aline og deres liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pressens faglige utvalg (PFU) gir klager Shabana Rehman medhold i at tre av bildene er for private.
Utvalget mener samtidig at det var akseptabelt av Dagbladet å bruke private bilder for å sette søkelys på Kadhafi-familiens luksusliv og konsekvensene familiens handlinger har hatt for det libyske folk.

Utvalget uttaler:

Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet om livet til Muammar Kadhafis sønn og svigerdatter. Reportasjen bragte opplysninger om at de to skal ha mishandlet personer som arbeidet for dem, og den var bildelagt med parets til dels svært private bilder.

Klageren, Shabana Rehman, reagerer på tre av bildene, og mener bildebruken er usaklig i forhold til avisens mål om å illustrere et luksusliv. Det vises blant annet til Vær Varsom-plakatens bestemmelser om å vise hensyn til menneskers privatliv, noe klager mener også må gjelde for familiemedlemmene til diktatorer. Videre viser klager til at Kadhafis svigerdatter omtales som mishandlet og psykisk ustabil i reportasjen, noe hun mener bør ihensyntas av avisen.

Vis mer

Dagbladet avviser klagen og påpeker at reportasjen skal bidra til å vise kontrasten mellom luksuslivet til medlemmene av diktator-familien og det libyske folket for øvrig, og at det utagerende livet til det omtalte paret også har hatt politiske konsekvenser. Avisen sier seg enig i klagers bemerkninger om Kadhafis svigerdatter, men mener det også er fastslått, gjennom flere vitnesbyrd, at hun selv torturerte ansatte. I omtale av makthavere og deres familier mener avisen det må være lavere terskel enn ellers for å omtale private forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet hadde en selvfølgelig rett til å omtale kritikkverdige sider ved privatlivet til Muammar Kadhafis sønn og svigerdatter, særlig ettersom deres handlinger har hatt politiske konsekvenser for Libya som sådan. Utvalget sier seg også enig med avisen i at makthavere må tåle mer enn andre når det gjelder nærgående omtale som relaterer seg til deres maktutøvelse. Når det er sagt, må det også i slike tilfeller finnes presseetiske grenser for hva som kan aksepteres. At en slik person tidligere, og i en annen rolle, har stilt opp leddkledd på bilder, kan for eksempel ikke skape presedens for publisering av tilsvarende private bilder av vedkommende.

Slik utvalget ser det, var det presseetisk akseptabelt av Dagbladet å bruke private bilder til å illustrere den livsstilen avisen ønsker å problematisere i reportasjen. Utvalget vil imidlertid mene at de tre påklagede bildene vanskelig kan sies å bidra til dette, og minner om Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Etter utvalgets mening er bildene av en så privat karakter at de ikke har noe i offentligheten å gjøre i en slik sammenheng. Dermed anses publiseringen å være i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3., der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og (...) privatliv (...). Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Dagbladet har brutt god presseskikk.