BRUDD: Dagbladet brøt god presseskikk i én papirartikkel og én nettartikkel som ble publisert i januar i fjor. Omtalen gjaldt ei 13 år gammel jente som ble funnet død på ei hytte i Valdres nyttårsaften. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
BRUDD: Dagbladet brøt god presseskikk i én papirartikkel og én nettartikkel som ble publisert i januar i fjor. Omtalen gjaldt ei 13 år gammel jente som ble funnet død på ei hytte i Valdres nyttårsaften. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

PFU-uttalelse:

Dagbladet har brutt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Dagbladet brøt god presseskikk i to saker knyttet til omtalen av dødsfallet til ei 13 år gammel jente i Valdres i fjor. 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladet: én papirartikkel og én nettartikkel publisert 5. januar 2016. Utgangspunktet for omtalen er at en 13 år gammel jente var funnet død i Valdres nyttårsaften. Jenta døde trolig av avmagring og mor er (på dette tidspunktet) siktet for grov omsorgssvikt. Papirartikkelen handler om at mor lenge hadde forsøkt å få hjelp. Nettartikkelen er en såkalt tidslinje-artikkel. Begge artiklene omtaler at jenta ble mobbet, byttet skole og ble gjenforent med mobbemiljøet på ungdomsskolen. Artiklene siterer også TV 2. I nettartikkelen knyttes mobbingen til spiseforstyrrelser. Alle skoler er navngitt.

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker initiativretten og klager inn ni medier, deriblant Dagbladet. Han mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, fordi Dagbladet ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager mener Dagbladet omtaler mobbing som om det var en beskrivelse av faktiske forhold, og at avisen ikke har tatt tilstrekkelige hensyn når det gjelder publiseringen av mobbing i tilknytning til jentas død. Klager spør også om det var tilrådelig – på det aktuelle tidspunktet – å trekke fram mobbepåstander overhodet.

Dagbladet har brutt god presseskikk

Dagbladet er av den oppfatning at avisen – for å få frem helhetsbildet i saken – ikke kunne underslå morens subjektive oppfatning av at datteren ble mobbet. Dette var en sentral del av morens forsvar i en straffesak, skriver avisen og viser til ulike kilder. Videre vises det til at avisen aldri har identifisert avdøde eller mor. Avisen skriver også at den ikke har vinklet, eller på annen måte fokusert på påstander om mobbing, og at de ikke knyttet jentas død direkte til mobbepåstandene. Dagbladet erkjenner imidlertid at avisen tre steder i nettartikkelen og ett sted i papirartikkelen, for kategorisk slo fast at jenta ble mobbet. Dagbladet skriver at den, etter klagen, har gjort endringer i nettartikkelen, og publisert en presisering i papiravisen. Dagbladet mener imidlertid at avisen – i den totale dekningen – har tatt nødvendige presseetiske hensyn og forbehold når det gjelder påstandene om mobbing.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis understreke at det kun er de presseetiske sidene ved denne saken utvalget skal vurdere. Utvalget noterer seg den løpende dekningen, men vil på vanlig vis konkret vurdere de påklagede publiseringene opp mot aktuelle VVP punkt, som her er 4.8.

Barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer, og punkt 4.8 maner mediene til å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og der omtalen gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.

Sakens alvor og sakens karakter utløste et stort informasjonsbehov, jf. VVP punkt 1.4. Ut i fra den informasjonen Dagbladet hadde på publiseringstidspunktet, mener utvalget at det var berettiget å omtale mobbepåstandene og mors forsøk på å få hjelp. Utvalget mener også at siktelsen av mor medførte et presseetisk ansvar for også å få frem denne siden av saken, jf. VVP punkt 4.5 (unngå forhåndsdom) og 3.2 (kildebredde og relevans).

Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten innebar imidlertid en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.

Utvalget legger også til grunn av mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte ta i betraktning at den eller dem påstandene var rettet mot kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.

I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, og spesielt når omtalen er av en slik karakter som her og gjelder barn.

Utvalget forstår at Dagbladet fant det relevant å sitere en troverdig kilde som TV 2 må sies å være. Mediene må selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra hverandre, men dette innebærer ikke at mediet som siterer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for opplysningene som videreformidles. Selv om man ikke kan stille de samme krav til opplysningskontroll, som til opphavsredaksjonen, så har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner som siterer andre medier, også må vurdere å velge en mindre konstaterende form eller ta forbehold i videreformidlingen. Utvalget vil her legge til at dette i særlig grad må gjelde når men videreformidler alvorlige påstander.

Utvalget mener Dagbladet ikke har identifisert påståtte mobbere for et større publikum. Men slik PFU ser det, skulle avisen, på dette tidspunktet, vært mer varsom med å konkretisere mobbepåstandene mot påståtte mobbere/mobber. Når redaksjonen navngir skoler og årstall, bidrar det til at belastningen på berørte barn øker. Selv om verken Dagbladet, eller en større krets enn de som fra før var kjent med påstandene visste hvem det gjaldt, mener utvalget at omtalen er av en slik karakter at de selv vil kunne oppleve at det ble pekt på dem.

At Dagbladet heller ikke tok de nødvendige språklige forbehold i sine publiseringer, gjør omtalen enda mer rammende. Slik utvalget ser det, har Dagbladet videreformidlet påstander om mobbing som fakta. I nettartikkelen mener utvalget at Dagbladet også gikk langt i å knytte mobbingen opp til spiseforstyrrelse, og her ble det også pekt på én enkelt elev.

Utvalget merker seg at Dagbladet har redigert nettartikkelen, og presisert overfor leserne hvorfor endringer har blitt gjort. I tillegg er det også en presisering i papiravisen. Dagbladet fortjener anerkjennelse for denne opprettingen. Likevel kan ikke utvalget se at dette veier opp for det overtrampet som er begått.

Dagbladet har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg, Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde