Dagbladet i samfunnet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vi lever i en tid med dramatiske og mangfoldige samfunnsomveltninger. Politikk og plan erstattes av markedets omskiftelighet, partisystemet omkalfatres, sosiale klasser og grupper går i oppløsning, og etablerte tankesystemer faller sammen, mens nye oppstår. Samtidig står individet fram som selvstendig aktør på en måte som det ikke har gjort siden den franske revolusjonen.
  • I dette landskapet har Dagbladet en viktig rolle å spille fordi avisa representerer en kontinuitet gjennom vel 130 år. Gjennom skiftende forutsetninger og tilpasninger til tidas krav har avisas grunnholdning vært stabil. Det er en selvfølge at denne tradisjonen skal føres videre. Det handler om skepsis til offentlige og private makthavere, troen på at standpunkt, debatt og politisk styring kan endre samfunnet, den rasjonelle posisjonen i forhold til overtro og luftige verdier, kamp for sosial sikkerhet, likhet og menneskelig verdighet, og en forståelse av nasjonale verdier, som ikke stenger verden ute. Gjennom sin lange historie har Dagbladet vært stemme og arena for det radikale Norge. Det skal den fortsatt være.
  • I dagens medieverden er ikke dette noen selvfølge fordi de økonomiske kravene legger føringer som også påvirker det redaksjonelle innholdet. Det er mer fristende å tute med de store ulveflokker enn å stå opp til forsvar for et minoritetsstandpunkt man mener er rett. På den annen side har Dagbladet alltid levd i skjæringspunktet mellom kommersialisme og kultur, mellom utropet og ettertanken. Selv en meningsavis som ønsker å stå for noe ut over det som kan leses ut av siste tall i regnskapene, må ta hensyn til at den opererer i et marked.
  • For Dagbladet har dette betydd en tilværelse mellom barken og veden. Men det er der selve livssaften, sevja, er. Det har vært en styrke for Dagbladet å kunne lytte til og føre en dialog med alle lag av folket og ikke føre kamp for en klasse. En levende avis kan ikke være en daglig øvelse i måtehold eller en budbringer i filttøfler. Den skal utfordre både den alminnelige mening og den kompakte majoritet. Den må våge å være omstridt, også når det koster.
  • I dag påberoper de fleste mediene seg uavhengighetens ideal. Men friheten er ingen selvfølge, heller ikke nå. Eierkonsentrasjon og konsernmakt er først og fremst en trussel mot mangfoldet i norsk presse. Verre er det at mangfold og åpenhet for alle synspunkter og ideer er blitt et regigrep innenfor vår egen profesjon. Dramaturgi og rolleliste blir viktigere enn det innholdet som formidles. Det kan se ut som et naturlig svar på tendensene til forvitring i den offentlige samtalen. Debatten blir ufarlig og gjenspeiler ikke de spenningene og motsetningene som finnes i samfunnet.
  • Dagbladet står i en tradisjon som har sitt utspring i opplysningstida og den rasjonelle tilnærmingen til tilværelsens utfordringer. Også i dag vil vi fastholde at det er gjennom deltakelse og frie ytringer vi skaper framtida. Vi er forpliktet på de liberale ideene, og våre standpunkter skal utvikles gjennom en åpen debatt med våre motstandere.