Dagbladet og selvmord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har brukt plass på dødsfallet til Kaja Bordevich Ballo (18). Ikke uventet er dekningen kritisert. Noen fagfolk og aviskommentatorer mener at selvmord ikke skal omtales. Andre mener saken har fått for store dimensjoner og at dekningen har svertet den unge kvinnens ettermæle. Det er også hevdet at selvmord bare kan omtales når offentlige personer er involvert. Dette er direkte feil, noe praksis i Pressens Faglige Utvalg viser.

Selvmord har historisk vært et tabubelagt tema. Avisene bidro til en mørklegging ved nærmest konsekvent å la være å skrive om det. Selv i situasjoner der avdøde tok sitt liv etter først å ha drept andre, ble hendelsen privatisert og kategorisert som en «familietragedie». Reaksjonene denne uka viser at noen fortsatt mener det bør være sånn. Særlig kommer angrepene fra aviser som har gjort det til en fast øvelse å komme med etterfølgende kritikk av nyhetsformidlerne.

Det har aldri vært forbudt å skrive om selvmord. I 2006 ble selvmordsbestemmelsen i Vær Varsom-plakaten nyansert. Omtale ble i større grad legitimert. Dagbladet har dekket Ballos dødsfall fordi det er berører viktige spørsmål. Hensikten har også vært å bidra til økt åpenhet om et sårt emne. Vår framstilling er forsøkt gjort med den nennsomhet Vær Varsom-plakaten fortsatt oppfordrer til, blant annet fordi omtale av selvmord kan ha smitteeffekt. Som Dagbladet har gjort rede for, har det skjedd i forståelse med Ballos pårørende.

På denne bakgrunn er det forbløffende å se hvordan enkelte kommentatorer setter seg over familiens egne vurderinger. Det er også pussig at dette gjøres mer til et spørsmål om spaltelengde og titteltyper enn om saklighet. Selvmord er et alvorlig tema, som fortjener debatten. Dagbladet må kritisk vurdere det vi har skrevet. Men vi vil fortsatt bidra til økt åpenhet, ikke minst av hensyn til de dødes ettermæle.