Dagbladet øker igjen!

Dagbladets opplagstall stiger igjen: Opp 1507 til 206357 solgte eksemplarer på hverdager, og opp 1986 til 171414 på søndager i fjor. Her er tanker om opplagsveksten fra fem av de mange som har æren for den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter et dramatisk fall i opplaget i begynnelsen av 1998 har Dagbladet snudd trenden. For første gang siden 1994 har avisa opplagsøkning både på hverdager og søndager. Det kan skyldes at Dagbladets stab ganske enkelt lager en bedre avis enn før.

- Jeg vil i hvert fall like å tro at journalistikken er blitt bedre, sier journalist Thomas Ergo.
- Jeg tror Dagbladet oppleves som bedre enn tidligere, fordi vi har gått vekk fra den typen oppslag innen forbrukerjournalistikken som vi ofte dro så langt at det ble litt dumt, sier journalist Sissel Fantoft.

- Beste tabloidavisa

- Avisa har et godt mangfold, og er bra både på nyheter og meningsstoff, sier redigerer Marianne Moseng. Desk-kollega Eirik Vale Frogner, som har lagd førstesida på den avisa du holder i hånda, sier:

- Folk liker Dagbladet rett og slett fordi det er den beste tabloidavisa.

Dagbladet har altså en stab med en viss selvtillit. Og ganske klare meninger om hva avisa skal være for sine lesere.

- Først og fremst en avis som bringer nyhetene, men samtidig en avis som har meningers mot. Folk mener mye om Dagbladet, og det er i seg selv et godt tegn, mener journalist Gunnar Hultgreen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Svært mange av dem som kjøper Dagbladet, har et ganske sterkt forhold til avisa, og folk setter nok pris på at avisa ikke er forutsigelig, sier Sissel Fantoft.

Men er avisa viktig?

- På en del områder, ja. Dagbladet er en viktig avis, men alt som står der er ikke viktig. En del ting som ikke er viktig, hører med for å selge avisa. Jeg synes ikke det er viktig å skrive masse om mobiltelefoner. Og jeg synes at vi skriver litt vel mye om helse. Dagbladet er best i en klassisk rolle som maktkorrektiv. Men jeg er stolt av å jobbe i avisa, og det er jo ingen selvfølge, sier Thomas Ergo.

- Vi vil per definisjon være både viktig og uviktig. Noe som er viktig for meg, kan være uinteressant for andre. Vår oppgave er å formidle det som skjer i samfunnet, og det vil nødvendigvis bety et bredt spekter av saker fordi vi alle opplever ulike ting forskjellig, understreker Gunnar Hultgreen.

- Avisa har bra folk som kan sette ting i perspektiv, som kan velge for leserne hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Denne avisa oppleves som viktig fordi den svært ofte setter dagsorden, og fordi den har profilerte debattanter, mener Marianne Moseng.

Sorterer godt


- Dagbladet har vært bra den siste tida på å sortere nyhetsdøgnet. Det er i det arbeidet det gjelder å være best, sier Eirik Vale Frogner.
- Jeg tror leserne ønsker at de har fått med seg det viktigste av hva som skjer når de har lest Dagbladet, enten det er siste nytt på bilfronten, navnet på den nye skuespilleren i «Offshore», eller et landslagsuttak i fotball, sier Sissel Fantoft.

- Får de det viktiste?

- Kanskje ikke på alle områder. Jeg synes det er vanskelig å peke ut én bestemt ting som forklaring på hvorfor opplaget øker. Men noe må vi ha gjort riktig.