Dagbok fra Beograd 13. mars 2003

Den serbiske statsministeren Zoran Djindjic ble skutt og drept i dag. Når de kan drepe en statsminister, hva kan vi andre vente oss? er den vanlige kommentaren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem de er, er det få blant oss som nærer tvil om.

I Slobodan Milosevic-tida smeltet den politiske og økonomiske eliten, deler av statsbyråkratiet, sikkerhetspolitiet og kriminelle sammen til et stort interessefellesskap med en mengde forgreininger. Vi som i 1990-åra hadde sett på de sørgende under begravelsene og lest dødsannonsene etter at folk fra kjente forbrytermiljøer var blitt drept i attentater, kunne bokstavelig se og lese denne sammensmeltingen. Dette imperiet ble rikt, politisk mektig og hadde godt organiserte væpnede styrker med kjernen i politiets spesialavdelinger. For oss vanlige mennesker var det aldri klart om vår innenriksminister var minister på heltid og mafialeder på fritida - eller omvendt.

DET VAR STORE PENGER å tjene på styrt megainflasjon, svartebørs og smugling av alt mulig rart under nesten ni år med sanksjoner. Det var det også på smugling av narkotika, sigaretter og mennesker og kjøp og salg av kvinner i samarbeid med mafiaen i andre land på Balkan, plyndringstokter i krigssoner og plyndring av den egne befolkningen. Alt etter som landet krympet, ble dammen stadig mindre, men krokodillene var fortsatt like sultne.

Etter omveltningen begynte fellesskapet å rakne, fordi den politiske beskyttelsen begynte å forsvinne. Da jakten på vanlige kriminelle og krigsforbrytere, om det noen gang har vært noen vesentlig forskjell på dem, så smått ble innledet, følte mange seg plutselig truet. Statsministeren falt også som offer for sin egen regjerings delvis manglende evne eller vilje til å sette i gang et besluttsomt og effektivt oppgjør mens imperiet ennå vaklet. Før det hadde kommet på beina igjen og begynt å slå tilbake. Det første alvorlige tegnet kom da «Avdelingen for spesialoperasjoner» sperret motorveien med sine pansrede kjøretøyer i protest mot et oppgjør med deres (krigs)kriminelle fortid.

LANDET GÅR nå langsomt i stå med erklært unntakstilstand, hva den enn kan være god for. For et politi med røtter i det gamle regimet, som ikke har kunnet eller villet beskytte statsministeren, kan neppe gjøre noe fornuftig med unntaksfullmakter. Hvis regjeringen nå ikke innleder klappjakt på dette kriminelle uhyret, blir unntakslivet mer surt for vanlige folk enn for dem. Men hvis drapet på statsministeren fører til en oppvåkning i den politiske makteliten, hvis regjeringspartiene klarer å begripe at det er de som har sviktet, kan det også være begynnelsen på en ny kampomgang. Sant nok er det mye vanskeligere uten Djindjic, som med alle sine lyter likevel var drivkraften sammen med de få dyktige statsrådene.

VI KAN NÅ VENTE en periode med politisk usikkerhet, vakling i regjeringens handlinger, stopp i avkriminaliseringen og demokratiseringen av samfunnet og kraftig forsinket reformprosess. Vi har ingen fungerende stat. Hver tiende innbygger i landet er flyktning, hver niende arbeidsløs, 54 prosent av ungdommen mellom 15 og 25 år ønsker å utvandre, den politiske makteliten er splittet i de fleste spørsmål.

Beograd-avdelingen av gendarmeriet kjører nå inn i sentrum av byen. Oppgjøret med dem som vil restaurere det gamle kriminelle regimet, kan bli meget voldsomt. I telefon snakker jeg med en alvorlig syk kollega. «Måtte jeg leve lenge nok til en dag å lese bare kjedelige nyheter i avisa,» sier han.

Ja, mon tro om det skjer.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 548833850


Varnish cache server