Dagbok fra Beograd 3. juli

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dere kan pipe så mye dere vil, sa den serbiske presidenten til folk som pep ham ut for noen dager siden. Det sto i avisene. Situasjonen beskrives ellers best gjennom talemåten: Hundene gjør, men karavanen går videre. Han avduket en minnetavle til ære for at man begynte på gjenoppbyggingen av noe. Som regel skal man da si «takket være den kloke politikken som føres av vår statspresident Slobodan Milosevic», og man skal se rett inn i tv-kamera med framtidstro i blikket. Vi er med tida blitt ganske rike på slike Soria Moria-slott som det strømmer optimisme fra.

I dagsavisa Danas står det et stort intervju med direktøren for «Fondet for humanitær rett» om etnisk renskning av albanere. Også hun bekrefter det inntrykk vi har hatt at de regulære militære avdelingene ikke bare har reine hender, men at de også har forsøkt å hjelpe sivile albanere, at renskningen er blitt foretatt av paramilitære grupper og politiets spesialstyrker, og at hovedmotivet var helt vanlig plyndring.

Renskningen av serbere nå er bare et speilbilde av det som skjedde med albanere tidligere. I begge tilfeller er de skyldige lang vekk, og den uskyldig sivilbefolkningen betaler andres regninger.

Elva Timok var for tre dager siden helt svart i 18 timer, gatene i Novi Sad er fremdeles svarte etter bombingen av oljeraffineriet, naturreservatet Fruska Gora kalles nå for Splinterfjellet... Men russiske eksperter sier at regjeringen i Jugoslavia ikke er interessert i at man fastslår omfanget av miljøskadene. Det folk ikke vet, har folk ikke vondt av.

Nå begynner historiene å komme om serbere som har reddet albanere og albanere som har reddet serbere. En særlig plass i denne historien tilfaller sikkert fader Sava ved et ortodoks kloster i Kosovo, som hele tida beskyttet både albanere, serbere og alle andre som søkte hjelp hos ham.

På den tida av året var det vanligivis mye aktivitet i jugoslavisk-norsk samband. Men de gamle krigsveteranene har blokkert all fornuftig virksomhet. Det er på tide at noen forteller dem at annen verdenskrig er over. Og at dette systemet ikke er det de kjempet for en gang. Men det hjelper lite når de setter det døve øret til.

Nok er nok, sa mannen, han hørte på prekenen. Et liknende balkansk ordtak har jeg klistret på min datamaskin. Sagt med andre ord bør jeg slå den av før jeg begynner å gå leserne på nervene. Etter over åtti dager bak datamaskinen har jeg også lyst på en kveld uten innleveringsfrist. Takk til Dagbladet for spalteplassen, til Arvid Bryne som har behandlet stoffet mitt og for å ha holdt ut med meg og mine oppringinger og - mest - til leserne for både ros og ris. Uten iherdig innsats fra NATO, Milosevic og UCK hadde det vært mye mindre stoff til dagboka, men ettersom jeg synes at vi alle kunne ha klart oss mye bedre uten dem, får de ingen takk.

Dette er siste daglige rapport fra Ljubisa Rajic. Han vil komme tilbake med ukentlige rapporter - den første neste søndag.