Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dagbok fra Beograd 3. juni

På formiddagen kommer nyheten om at parlamentet har stemt for fredsforslaget. Men ingen jubler før bombingen slutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreløpig er det mangelen på strøm som opptar oss, for ute er det 30 varmegrader, og maten forderves fort. Ofte er den halvveis fordervet allerede ved innkjøp.

Heller ingen jublende masser i gatene. Jeg vet ikke hvem som har vunnet i forhandlingene, NATO eller Russland, men jeg vet at det er sivilbefolkningen her som har tapt. Kanskje slutter bombingen om fem dager eller tre uker eller to måneder, men resten av helvetet fortsetter.

En tysk regjeringstjenestemann sa for noen dager siden at det ikke finnes noen humanitær ikke-regjeringskontrollert organisasjon som har nok penger til å bygge opp igjen bruene eller bare fjerne ruinene fra Donau. En fjerdedel av industrien i landet er ødelagt, halvparten midlertidig satt ut av drift, 96 prosent har problemer med råstoffer, materialer og energi. Importen har stoppet nesten helt. 79 prosent av de intervjuede forretningsfolk sier at det finnes få muligheter til å organisere noen annen produksjon. Resten ser ingen løsning.

I natt ble bare en bombe sluppet over Beograd. Men det ble bombet iherdig andre steder. Hele 21 minutter uten flyalarm i Pristina. Bombingen fortsetter utover dagen. Det finnes snart ingen radio- og tv-sendere igjen. Det man ikke vet, har man ikke vondt av, mener NATO.

Den internasjonale domstolen i Haag har erklært seg ikke kompetent i saken Jugoslavia mot NATO-land. Og finner ingen krigsforbrytelser i NATOs bombing. NATO-landene har forresten forklart at de ikke godkjenner domstolen. Det betyr at det ikke kan føres sak. Altså kan bombingen fortsette.

Strømmen går av og på mens flyalarmen for det meste er på. Tsjernomyrdin, Ahtisaari og Milosevic avtaler det som det serbiske parlamentet kommer til å stemme for i dag. Sannsynligvis det samme som de stemte mot for noen måneder siden.

NATO bomber Pastrik i grenseområdet til Albania. Shea forklarer at NATO ikke samarbeider med UCK, men at UCK utnytter bombingen fordi NATO og UCK har samme mål. Washington Post skriver at de samarbeider aktivt. En amerikansk kongressmann sier at NATO må utgjøre hovedstyrken i Kosovo, for bare NATO kan temme UCK.

Ettersom strømmen ikke kom, gikk jeg til Danas, den eneste uavhengige dagsavisa i Serbia som foreløpig har overlevd regimet og NATO. Uten støtte utenfra dør også den. Og de frykter at støtten uteblir.

I en park underveis setter jeg meg ned med noen uteliggere. En øl til hver av dem, og jeg får høre hvordan verden ser ut nedenfra.

De få rike i landet er blitt enda rikere, og de fattige enda fattigere. Men ikke statistisk sett. Når noen spiser kjøtt og noen spiser kål, spiser vi alle i gjennomsnitt fårikål.

I EU sier de at Jugoslavia ikke får noen hjelp før demokratiseringen er gjennomført.

Arbeidsløshet og fattigdom i et nedbombet land gir jo som kjent et ideelt grunnlag for demokratisering. Det lyset som nå øynes i enden av tunnelen kan vise seg å være hurtigtoget som kommer i full fart i motsatt retning.

Milosevic uttaler at NATO kommer, men at landet forblir suverent. Politikere må beherske kunsten å være bare litt gravide.

Mørket har falt. Vi spør hverandre om NATO i natt kommer til å feire seieren med fyrverkeri over landet.

Ljubisa Rajic