Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dagbok fra Beograd 31. mai

I natt bombet NATO et lager ved Pristina. 209 trailerlaster med humanitær hjelp til 90 millioner tyske mark gikk tapt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette var det tredje lageret av denne typen i Kosovo, som ble ødelagt siden bombingen begynte. Har ikke hørt Jamie Shea forklare det. Bombingen fortsetter utover dagen.

Ifølge jugoslaviske kilder befinner 150 tusen politifolk og soldater og noen tusen UCK-folk seg i Kosovo i mindre grupper. NATO krever at jugoslaviske tropper trekkes tilbake før bombingen stopper. Hvordan det skal skje, sier de ingenting om.

Etter den russiske fredsplanen utelukkes NATO-land som har deltatt i bombingen fra stasjonering i Kosovo. Der skal det være FN-soldater og øverstkommanderende fra nøytrale land. Planen er godtatt av Milosevic. Altså fortsatt krig.

På markedet selges grønnsaker, hygieniske artikler, egg, ost, jernvarer, frukt, blomster. Folk er ikke lenger så snakkesalige. De har ikke annet å snakke om enn hva som ble bombet siste natt. Billige piratprodusert jeans fra det overveiende muslimske Sandzak-området, fins nesten ikke lenger. Titusener mennesker har levd av dette, nå er det bare noen få små produsenter igjen.

I Vesten ser man ikke interne flyktninger. Vi ser ingen eksterne. Regjeringskontrollerte medier omtaler dem ikke, strømbrudd kutter ut Internett og parabolantenner. Flyktningene skal tilbake, men istedenfor busser, lastebiler, telt, feltsykehus, vannrenseanlegg, bygningsmaskiner og liknende ser vi fremdeles bare stridsvogner, kanoner og angrepshelikoptre.

Siste utbetalt barnebidrag er for november 1997. Hvis det fortsetter slik, kommer barna til å få bidragene som pensjonstillegg.

Politikere i Vesten sier stadig vekk at det ikke fantes noe alternativ til krigen. Observatørene ble trukket ut etter NATOs krav, Rambouillet-avtalen var et reglement om okkupasjonsutøvelse, det serbiske forslaget ble ikke tatt opp til drøfting i Paris, de albanske og serbiske delegasjonene fikk ikke forhandle direkte, regimet i Serbia produserte turbopatriotisme istedenfor fornuft, USA avfeide tidligere forslag som uvedkommende, OSSE og FN ble skjøvet ut i kulda, NATOs troverdighet ble introdusert som argument. Alternativene fantes, men ble feid under teppet.

I et e-brev fra Norge kommer avsenderen med unnskyldning: Jeg er ingen akademiker, bare en alminnelig pensjonist.

Noen intellektuelle synes at såkalte vanlige mennesker er dumme og velger galt. Slik at de har rett til å moralisere: Ethvert folk fortjener den regjering dette folk velger. De populistiske intellektuelle sier at folk vil ha det slik, og at politikere må gjøre det folk vil. Ideologien er tilsynelatende ulik, men med like mye forakt for vanlige mennesker og folkeopplysning samt god sans for passende meninger. Som regel har de aldri noe galt å si om politikere ved makten. De har skjønt at politikere bestemmer over våre liv hvert minutt samtlige 365 dager i året, mens vi bestemmer over dem en gang hvert fjerde år - hvis de ikke lurer oss eller jukser.

Det må være noe galt når vanlige mennesker i et demokratisk land føler behov å unnskylde seg fordi de er vanlige.

Ljubisa Rajic