Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dagbok fra Beograd

68. bombedag. Kvelden i går avsluttet jeg med en tur til Gamlebrua - min barndoms bru.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da de første bruene ble bombet, var vi spontant ute på dem. Men så gjorde regjeringspartiene dem om til propagandanummer i sin partipolitikk. En for hans og en for hennes parti. Da sluttet vi andre. Men det finnes flere bruer i Beograd. Ennå. Vi kan gå til dem. Makthaverne kan aldri ødelegge alt som er vårt.

Men NATO kan. Nå er det snart ingen bruer mer å bombe. Ti drepte og noen titalls ble såret da de bombet brua i byen Varvarin ved middagstider. Det var markedsdag og mange mennesker ute.

Clark sier at angrepene skal øke. Beograd bombes hele dagen. NATO velger de sivile målene selv. For eksempel en tobakksfabrikk i Nis for fjerde gang. Edel omtanke: Uten sigaretter bedre helse.

USA er sure fordi de må spørre de andre atten medlemmene. Clinton vant to valg på nedskjæringer i forsvarsbudsjettet, nå må et valg vinnes på økning. Og så blander noen andre seg inn i beslutningene. William Cohen sier at angrepet på Jugoslavia er «en god øvelse for NATO».

«Guardian» skriver at Pentagon har bestilt ni tusen såkalte purpurmedaljer til sårede soldater. Ettersom USA regner med 10 prosent standardtap, betyr det vel nitti tusen amerikanske soldater i bakkekrigen.

BBC-nyheter midt på dagen. Krigen nevnes ikke mer.

På Internett leser jeg at denne krigen føres om de vestlige verdiene. Men nesten ingen i Stortinget visste hva som sto i Rambouillet-avtalen. Ingen hva som sto i det serbiske forslaget. Noen er ikke sikre på om de var til stede under behandlingen. Noen har sin klare mening, men vil ikke si den. Ingen var informert om alternative løsninger, men hadde hørt at de ikke fantes, og da måtte det bli krig, og er det nå engang krig, må man vinne. Hva man skal gjøre med seieren, skal avgjøres etterpå. De er jo som et speilbilde av vårt eget parlament. Men da har vel vi vunnet krigen om verdiene?

Regjeringen sprer optimisme: Alt er vel, vi klarer oss, alt finnes, lykken er å være serber nå. Eller som vår utdannelsesminister sa: «Våre studenter avlegger nå to eksamener: i patriotisme og fedrelandskjærlighet.»

NATO har bombet en rekke nye lokale radio- og tv-sendere. Det må nærme seg de siste tider når verdenshistoriens største krigsmakt er redd for dem også.

Vi er på vei inn i en velferdsstat etter NATO-modell: Full arbeidsløshet, ingen leiligheter, ingen utdannelse.

Ljubisa Rajic