Dagbok fra Beograd

Det var siste undervisningsdag i dag. På vårt fakultet har vi hatt totalt to uker normal og tre uker halvnormal undervisning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På vår avdeling har vi også klart å organisere fire uker improvisert undervisning. Og det er alt. Ettersom temperaturen i undervisningslokalene i øvre etasjer ikke overstiger omkring 15 grader med oppvarming, er det få som tror på at det blir så mye undervisning kommende vinter når det sannsynligvis ikke blir noen oppvarming. Men noen av studentene kommenterer: Tenk på Roald Amundsen. Positiv innstilling.

På de fleste instituttene har de fått beskjed om at de ikke får noen sendelektorer fra NATO-land så lenge Milosevic sitter ved makten. Hvilken forbindelse eksisterer mellom ham og praktisk språkundervisning i tysk eller polsk, er det ingen som forklarer oss. Heller ikke hvordan det å slutte å undervise i norsk kan hjelpe demokratiseringen av samfunnet.

Utenfor fakultetet står en gruppe studenter som jeg kjenner godt fra de ulike protest-aksjonene. De har mest forakt for politikk og politikere. I årevis har man her kalt politikk for verdens nest eldste håndverk (prostitusjon regnes da som det eldste). Det er blitt skapt et bilde av politikere som maktgale, hensynsløse og korrupte og av politikk som en skitten beskjeftigelse. Ei av jentene forklarer at man må være amoralsk og sleip for å drive med politikk. Sin egen aktivitet nekter de å kalle politikk. Og så spør de hvorfor de ikke kan få sendelektorer til høsten.

Det er nå nesten syttito tusen ikke-albanske flyktninger fra Kosovo i indre Serbia. Stort sett fra områder der det var størst utrensking av albanere. Utrenskingen av albanere ble før NATO-angrepet bebudet av en tidligere general som mulig svar på angrepet. Etter gjeldende lov kan vernepliktige mobiliseres også som reservesoldater for politistyrkene. Her fortelles det at den lokale serbiske befolkning som regel ble mobilisert til politistyrker som sammen med paramilitære grupper skulle fordrive albanere. Det er ingen som klarer å finne noe system i hvilke albanere som ble fordrevet. Slik ble det skapt kraftig lokal motsetning mellom forskjellige etniske grupper. Da fordrivelsen sluttet i begynnelsen av mai ble albanere oppmuntret, noen ganger tvunget til å vende tilbake. Sies det her i Beograd.

Nå fordrives lokale serbere i det samme vestlige området av lokale albanere mens KFOR klager over ikke å ha nok soldater og politifolk til å stoppe dette. Mønsteret er ellers kjent fra krigen i Kroatia. Vi kaller det for produsert krig. Bander fra Albania kaster seg derimot over alle uten etnisk sentimentalitet. Det har utviklet seg til en alles krig mot alle. Fordi man har brutt den gamle hovedregelen: Ikke rør din nabo.

I resten av Serbia diskuteres nest etter Kosovo kjensgjerningen at statspresidenten i Serbia ennå ikke har opphevet noen av sine forordninger. Klimatisk blir sommeren ganske varm. Det ser ut som politikken også blir det.