Dagbok fra Tel Aviv

- Bare én palestiner ble drept i dag, skriver Motti Lerner, en av Israels mest framtredende manusforfattere og dramatikere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han forsøkte å angripe en israelsk militærpost nær Gaza. Men dagen brakte også en dødfødt baby i Gaza. Legene hevder at moren ble stoppet ved en israelsk kontrollpost da hun forsøkte å komme seg på sykehus. Vi får aldri vite sannheten. Men vi vet at for øyeblikket er situasjonen her ganske rolig. Begge parter forbereder seg trolig til møter med den amerikanske utsendingen, general Anthony Zinni.

Jeg kan ikke la være å tenke at dersom Zinni hadde kommet til Jerusalem for en måned siden, kunne han ha reddet livene til de 200 menneskene som har blitt brutalt drept uten grunn. Det som skjer nå beviser hvor sårt vi trenger internasjonal inngripen. Denne tanken flyr gjennom hodet mitt når jeg ser et helsides opprop undertegnet av 600 israelere i avisa Ha'aretz. I oppropet ber de generalsekretær Kofi Annan sende FN-styrker slik at en våpenhvile kan opprettes. Jeg skrev under på dette oppropet for noen få dager siden. En venn som arbeider for det israelske utenriksdepartementet, ringte meg i morges. - Hvordan kunne du gjøre det? Han skriker til meg. - Forstår du ikke de politiske konsekvensene? Vi kan ikke gi opp suvereniteten vår!! Jeg svarer at dersom FN-styrker kan forhindre at én eneste person dør, burde de ha kommet for 18 måneder siden. Jeg hører hvordan han slenger på telefonen i den andre enden.

I går kveld trakk den israelske hæren seg tilbake fra de største palestinske byene. Palestinerne har også stanset sine angrep. For en lettelse. Men hvorfor kunne ikke dette ha skjedd tidligere? Hvorfor trenger vi general Zinni for å ta slike enkle og fornuftige skritt mot fred?

Hva er galt med menneskers natur i dette området siden de fortsetter å drepe hverandre med slik entusiasme? Om de kunne investere litt av denne entusiasmen i en søken etter fred, ville de lykkes. Jeg kjenner meg plutselig så sint. Vel, svaret er sannsynligvis redsel. Den dype redselen som finnes hos begge parter, som skaper så dyp mistillit at de presses til å slå tilbake, til å bli oppslukt av hevn, til å se på drap som et middel til å overleve. Palestinerne har vært utsatt for forferdelige katastrofer de siste 54 åra, katastrofer som jødene får skylden for. Jødene har også vært utsatt for fryktelige katastrofer, og de gir araberne skylden for minst noen av dem.

Politikernes oppgave er ikke bare å nå en fredsavtale. Avtalen er innen rekkevidde. Deres enorme oppgave er å fri folk for denne redselen, dette hatet, denne blodtørsten. Men for å løse en slik oppgave trenger vi mer enn politikere. Vi trenger ledere.