Dagbok fra Tel Aviv

Kan du se for deg en verden uten Gud?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange jøder rundt omkring i verden feirer jødisk påske (pesach) i disse dager. Pesach er en av de eldste jødiske høytidene. Feiringen startet til minne om jødenes utgang fra Egypt, trolig i det trettende århundre før kristen tidsregning. Ifølge Bibelen tvang Gud den egyptiske faraoen til å slippe de jødiske stammene ut av landet. Gud skilte Rødehavet og ledet jødene førti år i Sinai-ørkenen inntil de krysset Jordan-elva og kom inn i Kanaan. Handlingene i dette viktige eposet beskriver noen av de gangene hvor Gud har grepet mest inn i menneskers liv. Jødisk tradisjon understreker det at Herren selv engasjerte seg - ikke en engel, seraf eller utsending.

Hvert år, når jeg sitter med familien min rundt pesach-bordet og leser denne historien, kan jeg ikke la være å tenke på at den har blitt fortalt om igjen og om igjen i tre tusen år. For at vi skal bli overbevist om at historien ikke avgjøres av mennesker, men av en slags guddommelig kraft som trer inn i våre liv fra oven. Konsekvensen av en slik historie er kanskje at mennesker ikke anerkjenner ansvar for utviklingen av sine egne liv - at de blir opplært til å vente på mirakler i stedet for selv å engasjere seg.

Uheldigvis tror jeg ikke på Gud. Jeg tror at mennesker fant opp Gud for å forklare hvordan verden fungerer. Gud har blitt skapt slik at folk skulle få en «far» som tar vare på dem og frir dem fra lidelse, og som også straffer dem når de begår urett. Jeg tror at mange av dem som har kalt seg selv Guds representanter på jord, har brukt dette gudsbegrepet for å oppnå politiske mål. Det øyeblikket hvor de har kalt sine egne ambisjoner for «guds vilje», har folk strømmet til for å adlyde dem. Disse representantene har bestukket folk med løfter om himmelen og utydeliggjort forståelsen av livet her på jorda. Gjennom historien har de utnyttet menneskers frykt og hjelpeløshet på en fanatisk og nådeløs måte, og trukket elver av blod fra de troende.

Uheldigvis ser mange på den israelsk-palestinske konflikten som en religiøs konflikt. Jøder mot muslimer. Gud mot Gud. Hver side definerer sine hellige steder og hellige grenser. En jøde som tror at Judea og Samaria (de jødiske navnene på Vestbredden) ble lovet det jødiske folk av Gud, vil aldri gi dem bort. Han vil ofre livet sitt for disse landområdene. En muslim som tror at han kommer til å bli belønnet av Gud i himmelen, er ikke bare klar for å drepe så mange jøder som mulig, han er også klar for å drepe seg selv.

Når jeg skriver disse ordene, hører jeg på nyhetene at en palestinsk selvmordsbomber har sprengt seg selv i lufta og drept sju personer på en buss nær Nasaret.

Kan du se for deg en verden uten Gud? I det minste en verden hvor Gud ikke blander seg i politikk? Kan du se for deg en verden uten hellige steder viet til Gud, uten hellige kriger i Hans navn? Kan du forestille deg en verden styrt av mennesker - hvor mennesket er overordnet og ansvarlig, og hvor all straff og belønning deles ut av mennesker til mennesker her på jorda? Kan du forestille deg en verden hvor man dyrker livet og lykken? La oss håpe at dette ville være en mer fredelig jordklode.